Innlegg

Løping som mentalt kosttilskudd - for Ole Jørgen Ørjavik

  Intervju med: Navn: Ole Jørgen Ørjavik Alder: 57 Jobber som: Adm.dir. i Sjøforsikringsselskapet «Tromstrygd» i Tromsø   For Ole Jørgen er løpingen en del av hans personlighet, som en naturlig del av livet og hverdagen hans, og faktisk er løpingen for han med på å definere hans identitet. Han sier det selv slik: «Jeg ER løper. Jeg var 12 år gammel da jeg løp min første konkurranse, og etter det har jeg fortsatt å løpe, så langt i 45 år». Med en slik bakgrunn er det ikke rart at han definerer seg selv som løper.               «Min tilnærming til løping har endret seg over tid. Jeg er langt fra like iherdig og målrettet som før, men allikevel løper jeg stort sett hver dag i en time. Dette er rolige løpeturer der farten er lav, og der farten ikke betyr noe, i motsetning til for noen år tilbake der farten hadde (altfor) stor betydning». I dag finner jeg stor glede ved å løpe etter arbeidstids slutt, en t...

Løping som mentalt kosttilskudd - for Magnar Slåtto

  Intervju med: -           Navn: Magnar Slåtto -           Bedrift: Kongsberg Satelitte Services AS (KSAT) -           Alder : 49 -           Leder for Business Support   Magnar Slåtto jobber i en internasjonal tromsøbedrift med kunder og medarbeidere over hele verden. KSAT har over doblet seg i omsetning og antall ansatte fra han startet der i 2017 og frem til i dag. KSAT har i dag over 300 ansatte fordelt fra Svalbard, Tromsø, Oslo, Stockholm og Denver i USA. KSAT lever av å selge bakkestasjonstjenester for satellittbransjen i hele verden. KSAT har antenner over hele verden for å være best i verden på kommunikasjon mellom space og jorda.    Magnar har ansvaret for personell, sikkerhet, HMS, kvalitet, IT interne systemer og eiendomsmassen i Tromsø. Sammen med 20 medarbeidere...

Løping som mentalt kosttilskudd - for Marianne Telle

  Intervju med : Marianne Telle Alder:   53 Jobber som: Daglig leder Vesir AS Det aller første Marianne trekker fram når hun blir spurt om sin tilnærming til løping, er at den er, og har i mange år vært, en viktig del av livet hennes. «Med det mener jeg absolutt ikke å løpe så fort og langt som mulig, men tvert imot det løpingen gir meg i form av opplevelse og øyeblikksglede . Jeg løper for løpingen i seg selv, og det gir meg mye».   Marianne er en av de som i yngre år hadde et helt annet forhold til det å drive med løping. «Min distanse den gang var 400-meter, og mye av poenget var selvfølgelig å komme i mål så fort som mulig». Hun startet å konkurrere allerede som 12-åring, og holdt det gående til 18-årsalderen. «Høydepunktet i karrieren var nok å bli kretsmester på 400 meter i Østfold».   I likhet med veldig mange andre ungdommer som starter med idrett i ung alder, tok idrettskarrieren slutt et par år før hun fylte 20, andre interesser meldte seg. Men løp...

Løping som mentalt kosttilskudd - for Jorid Degerstrøm

  Intervju med:   Jorid Degerstrøm Jobber som: Fastlege og Idrettslege Alder : 49 Jorid vokste opp i en søskenflokk på fire, og fysisk aktivitet og lek var ikke bare en naturlig del av hverdagen, men også en stor del av den. «Som barn løp vi hele tiden, både inne og ute, det var den naturlige måten å forflytte seg på» minnes Jorid. Skiløping ble i løpet av ungdomstiden hennes første seriøse idrettslige aktivitet, og det ble trent både systematisk og mye for å bli så god som mulig. Trening to ganger daglig sier sitt om satsning og ambisjoner, og dette holdt hun på med til hun la opp i en alder av 25 år. Treningen den gangen var i stor grad styrt av sesonger; i praksis friidrett om sommeren og skiløping om vinteren. Fram til hun la opp, var skiløpingen hennes favoritt-idrettsgren, men samtidig merket hun at løpingen også ga henne mye. Etter en tid tok den over for skiløpingen. Det å trene to ganger daglig og det å ha sitt fokus rettet mot prestasjoner og konkurranser hel...

De tibetanske ritene (4)

To steg fram og ett tilbake … Ja, av og til er det sånn, og i dette tilfellet artet det seg i form av svimmelhet. Helt fra jeg var liten og fikk min første hjernerystelse etter å ha tippet på sykkelen, har jeg hatt lett for å bli svimmel når ting går «rundt og rundt». Karuseller for eksempel har aldri vært min favoritt, snarere tvert imot. Da jeg begynte med ritene, begrenset jeg Rite 1 til tre omdreininger, og det gjorde jeg de første tre ukene før jeg økte til fire omdreininger. Det var da jeg begynte å merke at svimmelheten «satt» seg litt i hodet og forble der resten av dagen. Nå er det ikke bare Rite 1 der man dreier rundt og rundt som kan forårsake svimmelhet, også de andre øvelsene involverer nakke/skuldre, riktignok i varierende grad, men allikevel. Det er alltid summen av flere ting som gir sluttresultatet. Jeg økte antall repetisjoner på alle ritene, ikke mye, men med 2-3 over tre uker. Etter drøye tre uker ble svimmelheten såpass plagsom at jeg fant ut at dette ikke kunn...

De tibetanske ritene (3)

De tibetanske ritene (3) Nå er det noe som skjer! Dette begynner å bli svært interessant! Kan det å gjøre disse ritene påvirke andre ting i hverdagen? «I feel it in my fingers, I feel it in mye toes» sang Wet Wet Wet for mange år siden. Å gjøre ritene begynner å gjøre noe med både tankene og kroppen, jeg fornemmer at noe er på gang, noe positivt, noe som gir både (mer) energi og (mer) glede. Ja vel, det er altfor tidlig å trekke konklusjoner på noe som helst. Knappe tre uker er et spinkelt grunnlag, men noen vage fornemmelse har begynt å gjøre seg gjeldende. Det er også noe med det å ha tro på noe, «tro kan flytte fjell» vet du, det er et gammelt ordtak, det er neppe tatt ut av lufta! Forventninger er også et aspekt. Forventninger og tro hører muligens sammen på en måte. Men hva med det rent fysiske? I   «oppskriften» for ritene står det at du skal begynne i det små, ta noen få repetisjoner, begynne med tre og bruke god tid på å komme deg opp til «taket» på 21 repetisjoner. R...

De tibetanske ritene (2)

  DE TIBETANSKE RITENE (2) Hei, her følger andre del om «De Tibetanske Ritene». Før jeg går videre med egne erfaringer med de tibetanske ritene, skal jeg kort oppsummere litt av landet Tibet sin historie. Det var tidlig på 600-tallet at Tibet ble samlet til ett rike, og med keiseren som øverste overhode. Landet ble raskt dominerende i Asia, spesielt militært, og de førte flere kriger mot Kina der de blant annet i år 763 erobret hovedstaden! Interne stridigheter i Tibet førte imidlertid til kongehusets fall i år 842. Senere (rundt år 1240) underkastet de seg Mongolriket, en tilknytning som varte ca 130 år.               Fra midten av 1600-tallet ble ordenen med «Dalai Lama» etablert. Det er verd å merke seg at fra dette tidspunktet og fram til den kinesiske invasjonen av Tibet i 1951, ble hvert år 25% av den mannlige befolkningen munker. Det sier noe om den sterke religiøse overbevisningen hos dette folket som l...