De tibetanske ritene (4)

To steg fram og ett tilbake …

Ja, av og til er det sånn, og i dette tilfellet artet det seg i form av svimmelhet. Helt fra jeg var liten og fikk min første hjernerystelse etter å ha tippet på sykkelen, har jeg hatt lett for å bli svimmel når ting går «rundt og rundt». Karuseller for eksempel har aldri vært min favoritt, snarere tvert imot. Da jeg begynte med ritene, begrenset jeg Rite 1 til tre omdreininger, og det gjorde jeg de første tre ukene før jeg økte til fire omdreininger. Det var da jeg begynte å merke at svimmelheten «satt» seg litt i hodet og forble der resten av dagen.

Nå er det ikke bare Rite 1 der man dreier rundt og rundt som kan forårsake svimmelhet, også de andre øvelsene involverer nakke/skuldre, riktignok i varierende grad, men allikevel. Det er alltid summen av flere ting som gir sluttresultatet. Jeg økte antall repetisjoner på alle ritene, ikke mye, men med 2-3 over tre uker. Etter drøye tre uker ble svimmelheten såpass plagsom at jeg fant ut at dette ikke kunne fortsette slik. Jeg bestemte meg derfor for å ta en pause fra Rite 1, 2, 3, 4 og 5, men ikke fra Rite 6 som er en øvelse som primært fokuserer på pust, og Rite 7 der fokus rettes mot Skapelsens lyd (A UM).

Det er mitt inntrykk at det fysiske ved de tibetanske ritene vektlegges mye av mange. Og det skjønner jeg godt. Allikevel må ikke de mentale, de følelsesmessige og de tankemessige aspektene komme i skyggen, da disse også er en vesentlig del av «De tibetanske ritene. Hva du tenker, hvordan du tenker, hvor du har din oppmerksomhet (fokus) når du spiser, når du drikker, når du dusjer, når du løper, svømmer eller går deg en tur. Hvor er tankene dine når du gjør disse tingene? Er tankene på det neste du skal gjøre, eller på morgendagen, eller på hva du skal gjøre til helgen? Er du konsentrert om tingene der og da, eller er tankene dine helt andre steder?

Ordet «Tidsklemme» kom for alvor inn i det norske vokabularet for ca 20 år siden, men begrepets betydning ble aktualisert flere tiår tidligere. Jeg trenger neppe å beskrive betydningen av ordet noe nærmere her, de fleste av oss har nok følt den på kroppen i løpet av livet. Buddha sier «Dersom du eier flere enn syv ting, er det tingene som eier deg». Noe av tidsklemma ligger her. Men ikke alt. Samfunnet vi lever i har rammer som vi ikke bare kan overse og late som ikke eksisterer. Disse rammene er en del av det livet vi lever, og de styrer oss i varierende grad. Spørsmålet blir da hva vi kan gjøre for å forbedre våre egne liv innenfor de rammene vi lever i.

Hva kan vi gjøre? Handlingsrommet er stort, mulighetene er mange. Eller hva? Kan de tibetanske ritene gjøre en forskjell?