Livet

Intervju med: Navn: Kristin Lindberg Alder: 51 Jobber som daglig leder for Blatchford Ortopedi   «I mitt hode er det hverdagstrimmen som er det viktigste» Kristins familie bodde 3,8 km fra barneskolen da hun som 7-åring skulle begynne der. Den avstanden var akkurat litt for kort til at hun fikk gratis skoleskyss. Men sykkelen stod jo der, det var bare å tråkke i veg 😊 .   Kristin var 14 år den sommeren hun hadde fått seg sommerjobb hos det som da het Tine Meierier i Tromsø. Vel vitende om at hun hadde kunnet sitte på med faren sin til jobb om morran, fant hun ut at hun heller ville sykle. Hun oppdaget også at hun følte seg glad og blid etter den ca 10 km lange sykkelturen. Allerede da, i alder av 14, kjente hun på at det å bruke kroppen hadde mange positive sider. Siden den gang, for ca 37 år siden, har sykkelen vært Kristins framkomstmiddel i det daglige; både som student, i jobb og på fritiden. Syklingen har i stor grad bidratt til det hun kaller sin «hverdagstrim». I ti

  Intervju med: Navn: Hans Johan Tofteng Alder: 56 Jobber som: Grunder, Entreprenør, Daglig leder og Altmuligmann   «Det gikk opp for meg at jeg måtte ta rev i seilene»   Hans Johan vokste opp i Salangen, ei bygd i Troms. For barn og unge flest på den tiden, var fotball den dominerende aktiviteten. Fotballen engasjerte mange i sommerhalvåret, og når snøen kom var det fram med skiene. I Hans Johan sitt tilfelle var skiaktivitetene mange og varierte; både hoppbakken, slalåmbakken og skiløypene ble benyttet. Det var i det hele tatt ute-aktiviteter som interesserte han. I 20-årene kom jogging inn i bildet. Ikke i stor skala, og ikke med startnummer på brystet, men litt og lett jogging. Da Hans Johan var i midten av 40-årene vant han en racersykkel, og det var startskuddet for å bli lidenskapelig sykkelmosjonist, og han deltok opp gjennom årene i flere konkurranser. Interessen for skigåing holdet seg også, og han gjennomførte Vasaloppet flere ganger. I denne perioden kom jog

  Intervju med: Navn: Edgar Broks Alder: 62 Jobber i bank   På løpeøktene er det nuet som teller, og derfor er det å ha noe «på øret» helt utenkelig for meg Edgar Broks vokste opp og bodde i Brøstadbotn de første 20 årene av sitt liv. I hans omgivelser var det på den tiden fotball på sommeren og ski på vinteren som var hovedaktiviteten for de fleste. «Jeg husker godt at da jeg gikk på folkeskolen var vi flere som vinterstid gikk på ski til skolen. Og hjem igjen etter skoletid. 6 km hver veg! Og det var ikke akkurat oppkjørte løyper heller, vi gikk/grynna i veggrøfta», minnes han. Interessen for sport og idrett kom i ung alder. Som 8-åring satt han foran TV-skjermen, som den gang viste bildene i sort/hvitt, og så på OL fra Grenoble i 1968 og fire år senere, i 1972 fra Sapporo da Erik Håker ledet etter første omgang (slalåm). Andre omgang gikk i 4-tiden på natta og unge Broks hadde vekkerklokka på ringing og fikk med seg at den norske gullfavoritten kjørte «ut» i andre om