Løping som mentalt kosttilskudd - for Hans Johan Tofteng

 

Intervju med:

Navn: Hans Johan Tofteng

Alder: 56

Jobber som: Grunder, Entreprenør, Daglig leder og Altmuligmann

 

«Det gikk opp for meg at jeg måtte ta rev i seilene»

 

Hans Johan vokste opp i Salangen, ei bygd i Troms. For barn og unge flest på den tiden, var fotball den dominerende aktiviteten. Fotballen engasjerte mange i sommerhalvåret, og når snøen kom var det fram med skiene. I Hans Johan sitt tilfelle var skiaktivitetene mange og varierte; både hoppbakken, slalåmbakken og skiløypene ble benyttet. Det var i det hele tatt ute-aktiviteter som interesserte han.

I 20-årene kom jogging inn i bildet. Ikke i stor skala, og ikke med startnummer på brystet, men litt og lett jogging. Da Hans Johan var i midten av 40-årene vant han en racersykkel, og det var startskuddet for å bli lidenskapelig sykkelmosjonist, og han deltok opp gjennom årene i flere konkurranser. Interessen for skigåing holdet seg også, og han gjennomførte Vasaloppet flere ganger. I denne perioden kom joggingen litt i skyggen av sykkel og ski.

Men så: Etter å ha prioritert jobb i en årrekke med lange dager, mange reiser og et kosthold som ikke var det aller beste, tok Hans Johan et slags «oppgjør» med seg selv. Han hadde på dette tidspunkt godt passert 50 år, og han var ikke fornøyd med hverken sin egen vekt eller formen sin. Det var da han trakk konklusjonen: 

«Det gikk opp for meg at jeg måtte ta rev i seilene»

Hans Johan skjønte at flere ting i livet hans måtte endres, justeres og korrigeres. Han skjønte også at det var viktig å ta tiden til hjelp, at ting tar tid, og at kroppen måtte få tid til å omstille seg. Som et ledd i omstillingen minsket han arbeidet hjemmearbeidet på sene kvelder.  I-paden ble lagt igjen på kontoret. Dette førte i sin tur til at han la seg tidligere på kveldene, og dermed fikk mer søvn hver natt. Det skulle vise seg at dette var en særdeles viktig endring. Videre begynte han å gå til jobb i stedet for bil og buss, en strekning på syv kilometer. I januar 2021 gikk han ca 220 km! Det blir et snitt på 11 km pr dag!

Så begynte han å løpe! Å komme fram til jobb etter løpeturen på 45 minutter, ta en dusj og starte arbeidsdagen, opplevde han som en stor seier, og det ga han en enorm inspirasjon til å fortsette å løpe. Så løp han like godt hjem også når arbeidsdagen var over. Kostholdet ble også justert, og alle endringene førte i sum til at han gikk 14 kg ned i vekt, formen ble bedre og han ble mye mer fornøyd med seg selv.

«Noe av det spesielle med løpingen, er at det kommer masse ideer underveis. Det hender faktisk at jeg tar fram telefonen mens jeg løper og ringer en kollega for å fortelle om ideen 😊. Jeg tror ca 90% av ideene mine kommer mens jeg løper».

«Å løpe med musikk på øret gir meg mye glede. Det hender også at jeg hører på podkaster mens jeg løper. Når det gjelder musikken jeg hører på, er det stort sett alt mellom himmel og jord. Spotify har en årsstatistikk og de kunne fortelle meg at låta «Highway to Hell» var på topp 10» 😊.

«Løpingen er blitt en frisone for meg, da kan jeg nullstille hodet, da er jeg i min egen boble som det heter. Jeg løper ikke fort, jeg ser ikke på klokka mens jeg løper, jeg tar ikke tiden, den er uvesentlig. Det er selve opplevelsen, stemningen ute, spesielt om morgenen når jeg løper ut ca kl 0645».

Hans Johan sin jobb medfører en del reising, både innenlands og utenlands. På det «klassiske» spørsmålet om joggeskoene er med på reisen, er han klokkeklar: «Aldri! Timeplanene på disse reisene er altfor stram, det blir bare stress og dårlig samvittighet!»

Man kan kanskje si at Hans Johan har gjenfunnet løpingen han drev med for over 30 år siden, men at nytten og gleden nå har fått helt andre dimensjoner enn den gang. Når han blir spurt om han noen gang blir å se på et løp med startnummer på brystet, blir han stille en kort stund for han svarer. «Det blir ikke med det første, men hvem vet, kanskje en gang, det får tiden vise. 

«På reiser har jeg aldri joggeskoene med»