Livet

  Det har gått 4 år siden jeg og Alf hadde en samtale om løping som ble publisert i bladet Kondis i tillegg til på bloggen til Alf «Livet». Denne samtalen var et slags startskudd for meg. Det har vært mange gode samtaler etter dette og ikke minst veldig mye god løping. Jeg hadde løpt i 10 år og hadde for det meste løpt alene, i hvert fall etter at en av mine beste løpevenner flyttet sørover. Jeg har i grunnen alltid likt å løpe alene, og spesielt når jeg løper på fjellet eller i terreng. Det er fint å la tankene flyte fritt og høre på lydene ute i naturen, selv om jeg også mange ganger løper med musikk på ørene. Jeg liker godt det slitet som det ofte er å løpe i terreng - liker at det kan være dårlig vær og gjørmete underlag. Da kan jeg kjenne meg sterk og kan også kjenne på en takknemlighet for kroppen min som bærer meg gjennom dette. Og det motsatte kan også være tilfelle noen ganger, man blir frustrert og sliten og synes ikke at man presterer noe særlig. Jeg liker fortsatt å løp...

  Et liv i bevegelse – bevegelse gir meg glede og energi Som barn var bevegelse naturlig. Lek i skolegården, klatre i skogholtet hjemme eller hjelpe far med vedhogst. Bevegelse ga mening for en ung gutt, sammen med kompiser, sykle til bading eller gå til den tidens høydepunkt, intervalltrening på bane eller spretten skigange som forberedelse til en ny skisesong. Jeg var aktiv idrettsgutt med løping og ski, og verden og livet var for meg på topp, god fysisk form og i mental balanse.   Livet raste av gårde, med studier, familie og jobb. Bevegelse ble mindre i fokus og ikke like naturlig lenger. Livet, men aller mest jobb og karriere spiste opp overskudd, tid og energi. Mange år senere ble det tydelig for meg; gleden ved livet, ved bevegelse, kanskje ved trening, var borte. Når jeg ser tilbake på situasjon er det enkelt å erkjenne. Jeg skulle ha bremset tidligere og byttet ut alle tidstyvene med mer bevegelse og aktiviteter jeg ønsket å gjøre.   Savnet etter bevege...