Livet

  Arbeidet som er gjort siden jeg så lyset;  Barcelona, Alstahaug og Drammen Lar du løpet komme til deg, eller blir du løpende etter Det er to uker til Drammen Halvmaraton. Hva er planen? Er jobben som skal til gjort? Er man godt nok forberedt?  Du begynner ikke å trene to uker før en konkurranse. Du kjøper ikke nye løpesko 2-3 dager før løpet. Forberedelsene starter lenge, lenge før. Hva du gjør for å forberede deg avhenger selvfølgelig av hvor høye ambisjoner du har, hvor seriøst du tar det, hva du til syvende og sist legger i det!               For min del var satsingen på et lavmål gjennom stort sett hele 2025. Ting gikk på sparebluss, og både innsats og motivasjon var nesten fraværende. Og slik gikk dagene, ukene og månedene. Jeg hadde nesten mistet troen på at det var mulig å gjenfinne gleden, gløden, entusiasmen og motivasjonen. Men bare nesten. Ikke helt, og det skulle vise seg at undrenes tid ...

  «Å gå gjennom livet uten arr» brukes ofte i betydningen at du ikke har «levd livet», ikke tatt noen sjanser, aldri tatt risiko, aldri gått på en smell, aldri feilet. Det er selvfølgelig for de aller, aller fleste bare tynn teori, for folk flest er virkeligheten en annen. Når du er i tyveårene, og kanskje også i tredveårene, går de fleste sånn rimelig uskadd gjennom treningen sin.. Når du etter hvert kommer i kategorien «eldre» får mange flere problemer av ulik art. Knær, ledd, sener, achilles, legger, hofter, hamstrings m. m. kan være kilder til mye besvær. Sånn er det bare. Det er da handbrekket må settes på. Å trene med en kropp som er preget av slitasje og skader, har sin begrensning. Man kan si det er en egen øvelse. På de daglige treningsøktene må du hele tiden ta hensyn til begrensningene. Fart og intensitet må ned et hakk, det samme gjelder mengden trening, eller timetallet om du vil. Det er da du må spørre deg selv; hva kan gjøres som reduserer risikoen for at skader ...

  Han er tilbake! Jakob Ingebrigtsen er tilbake. For løpeinteresserte er det en etterlengtet og fantastisk god nyhet. Det føles som han har vært borte en hel evighet etter at nesten hele fjorårssesongen ble spolert grunnet skade. Etter å ha fulgt ham, og resten av Team Ingebrigtsen i flere år, tok vi det nesten som en selvfølge at han var uovervinnelig og usårbar. Så feil kan man ta. Jeg kjenner ikke Jakob, men med den løpekarrieren han har hatt sin unge alder til tross, må det være all grunn til å anta at også han har tøyd strikken. Erkjennelsen om at en kjede ikke er sterkere enn det svakeste leddet gjelder for alle, Jakob Ingebrigtsen inkludert. En kropp er en kropp, ikke en maskin, og må behandles med ydmykhet og respekt. Det er ikke bare enkelt. Forventningene til han var i løpet av årene blitt skyhøye, vi var blitt så vant til å se han vinne, sette rekorder og ta medaljer av ypperste klasse.   Hva kan vi forvente nå? Etter å ha vært ute av manesjen i over et år, stil...

                                              Livet som løper etter den store nedturen   Mange ting her i livet kommer gradvis; sykdom, tørke, sult, sammenbrudd og mange andre ting. Et unntak er lyset; når lyset går, går det brått. Mitt sammenbrudd kom gradvis. Det hadde sammenheng med at jeg ønsket å presse kroppen til det ytterste for å nå et bestemt mål. Symptomene på at et sammenbrudd var i emning, kom etter en tid med hard trening. En kjede er ikke sterkere enn det svakeste leddet, det vet alle. Og når flere ledd begynner å knirke, er det kroppens måte å si fra på. Stoppet jeg opp? Nei, jeg gjorde ikke det. I begynnelsen var problemene med hamstring og kne ikke større enn at det fint lot seg gjøre å fortsette treningen. Slik gikk det i noen måneder. Helt til det ikke gikk lenger. Og når det først ikke gikk lenger, ble det bråstopp. End of story. Gate closed....