Løping som mentalt kosttilskudd - for Edgar Broks

 

Intervju med:

Navn: Edgar Broks

Alder: 62

Jobber i bank

 

På løpeøktene er det nuet som teller, og derfor er

det å ha noe «på øret» helt utenkelig for meg

Edgar Broks vokste opp og bodde i Brøstadbotn de første 20 årene av sitt liv. I hans omgivelser var det på den tiden fotball på sommeren og ski på vinteren som var hovedaktiviteten for de fleste. «Jeg husker godt at da jeg gikk på folkeskolen var vi flere som vinterstid gikk på ski til skolen. Og hjem igjen etter skoletid. 6 km hver veg! Og det var ikke akkurat oppkjørte løyper heller, vi gikk/grynna i veggrøfta», minnes han.

Interessen for sport og idrett kom i ung alder. Som 8-åring satt han foran TV-skjermen, som den gang viste bildene i sort/hvitt, og så på OL fra Grenoble i 1968 og fire år senere, i 1972 fra Sapporo da Erik Håker ledet etter første omgang (slalåm). Andre omgang gikk i 4-tiden på natta og unge Broks hadde vekkerklokka på ringing og fikk med seg at den norske gullfavoritten kjørte «ut» i andre omgang ☹.

Men idrettsinteressen var vekket, og på folkeskolen fikk de utdelt såkalte «distansekort» i 1. og 2.klasse der man kunne notere, og senere summere, alle skiøktene. Det ene året summerte han 650 km i løpet av vinteren. Ikke dårlig for en 8-åring!

Allikevel er det innenfor volleyballen at Edgar har nådd til topps i Norge. Det hele startet i 13-14 års alderen. Volleyball-laget fra Brøstadbotn ble Norgesmestere flere ganger. Senere ble han medlem og trener i BK Tromsø, og i perioden 2002 – 2009 var han president i Norges Volleyballforbund! Det er ingen overdrivelse å si at Edgar har smakt på livet som toppidrettsutøver!

Spranget er derfor stort, for å si det mildt, til dagens joggeturer der det er løpingen i seg selv som er verdien. Da ses det ikke så mye i været, men på ekstreme dager er mølla på jobb et godt alternativ. «Jeg løper gjerne 3-4 ganger i uka. Alle øktene går rolig, men jeg har over tid gjort de litt lengere enn før, og mange av øktene er nå mellom 60 og 90 minutter».

«Jeg har i grunnen hatt løpingen som en del av livet mitt i mange år, men det har aldri vært det å løpe som fort som mulig som har vært min motivasjon. Snarere har jeg sett på løpingen som en del av min mentale helse. På løpeøktene er det nuet som teller, og derfor er det å ha noe «på øret» helt utenkelig for meg. Jeg føler virkelig at jeg lever «ordentlig» når jeg løper, og jeg liker å presse meg litt. Allikevel må jeg føye til et intervaller ikke oppleves som spesielt artig 😊. Et annet aspekt ved løping er for meg at det har bidratt til å mestre stress. En løpetur før en konkurranse eller et foredrag jeg skal holde, gjør noe med konsentrasjonen og fokuseringen på oppgaven som ligger foran, det fungerer rett og slett som stressmestring».

Min første ½ Maraton

«Jeg meldte meg på halvmaraton i Tromsø (MSM) tidlig på 2000-tallet. Treningsgrunnlaget var sånn passe. Ikke det helt store, men bra nok til å gjennomføre, tenkte jeg. Mens jeg stod der på startstreken la jeg merke til to litt eldre damer. De hadde samme klubblogo på løpetøyet, og jeg antok de kunne være i klassen 60+ begge to. Ved passering 10 km var humøret fortsatt bra, følte jeg hadde kontroll. Ved passering 15 km var alt snudd på hodet; jeg var bortimot tom. Jeg følte meg helt jævlig, og var rett og slett nødt til å begynne å gå!! Etter å ha gått et stykke ble jeg forbiløpt av: ja hvem tror du? De to damene i 60+ !! Jeg følte meg ydmyket der de kom sigende forbi, tror jammen de snakket sammen også! Det var rett og slett «Sannhetens øyeblikk» og nederlaget var bare å konstatere. Men; jeg kom meg i mål, å gi opp var aldri aktuelt! Kom meg i mål så vidt under to timer. Klokka var langt over midnatt og noen av kameratene mine stod og ventet i målområdet fordi vi hadde avtalt å gå på byen etter løpet. DET ble det ikke noe av. Jeg kreket meg til bilen og kjørte hjem».

Det heter at «Ethvert løp lever sitt eget liv», og det kan Edgar skrive under på 😊.

Framover

Det har blitt flere halvmaraton, et par stk og i tillegg noen milløp med startnummer på brystet. Og flere skal det bli! Min svigerbror og jeg har nemlig lagt en plan sammen. I juni skal vi løpe halvmaraton på Midnight Sun Maraton, og i september står halvmaraton i København for tur. Det gleder jeg meg veldig til. På treningene framover skal grunnlaget legges for å kunne gjennomføre distansen med stil 😊, selv om sluttiden ikke betyr noe som helst. Her gjelder det gamle olympiske motto fra OL i 1908: «Det viktigste er ikke å vinne, men å delta» 😊.

Dersom disse to løpene går bra, og gir mersmak, skal nye mål settes.

 

Det heter at «Ethvert løp lever sitt eget liv», og det kan Edgar skrive under på!