Refleksjoner rundt livet som gikk

 

«Alle disse dagene som kom og gikk – ikke visste jeg at de var selve livet».

En fantastisk setning som med noen få ord kan romme et helt liv, fra fødsel til død. Og hva så, tenker du kanskje? Dagene som er gått er det ikke mye vi kan få gjort noe med, de er jo gått! Ja, de er jo det, men det forhindrer ikke at vi kan stoppe opp, kaste et blikk bakover; på dagene, ukene, månedene og årene, som er gått. Hva er det vi ser? Hva er det vi har holdt på med alle disse årene?

              Jeg begynte på den øvelsen mens jeg gikk under åpen himmel på en støvet grusvei i Spania for ca 12-13 år siden, noen få år før jeg fylte 60. Vegen var lang, ca 80 mil, og det tok nesten 50 dager å gå den. Det var med andre ord masse tid til å se bakover! Det var mye fint å se i det lange kjølvannet; forelskelse, barna mine, familie, venner, kollegaer, opplevelser, sorg og glede. Og arbeid! Mye av den tiden og dagene som lå bak, var gått med til arbeid. Den tiden var lett å se i kjølvannet. Og det synet gjorde noe med meg. Tankene begynte å surre rundt i hodet mens jeg gikk der og «filosoferte»; er det sånn det skal være i fortsettelsen også? 

Det spørsmålet skulle jeg komme til å tenke mye på i tiden som kom! 

              Det er noe som heter «Å ikke se skogen for bare trær». Nå jeg var inne i «skogen», travel i arbeidshverdagen, inne i hamsterhjulet, var det ikke så lett å se ut. Alle trærne skjulte det som lå foran der et sted. Men på den støvete grusvegen i Spania var det helt andre ting som preget hverdagen. De viktigste tingene var mat, ei seng og tak over hodet om natten. Basale ting. Enkle ting. Null stress. Travelheten lå igjen hjemme. Her kunne jeg la tankene fly fritt under en blå himmel, gule kornstrå, grønne drueranker og et nesten uendelig landskap foran meg.

              Det jeg «så» tiltale meg. Jeg så meg selv i et annet lys. I tankene så jeg meg selv «kjøpe» meg mer tid ved å arbeide mindre, og leve mer. Det var et veldig tiltalende syn, jeg kjente det skapte en begeistring i hele kroppen, en forventning om noe som kunne la seg realisere, om noe som var mulig å få til.

              Forleden drakk jeg kaffe sammen med en god venn av meg. Hver gang vi møtes har praten vår et innslag av hvordan vi har det, hvor fornøyd vi er med tingenes tilstand. Denne gangen spurte han blant annet om hva jeg var mest fornøyd med når jeg ser tilbake på de siste 10 årene. Svaret mitt var at jeg hadde kjøpt meg tid for å jobbe mindre, og at den tiden hadde blitt brukt på ting jeg hadde lyst til å bruke tid på, ikke måtte bruke tid på. 

Noen få år etter bestemte jeg meg for å skrive en bok om vandringen på den ca 800 kilometer lange vegen. Det tok et år å skrive den, og boktittelen er «Min Camino – en bok om å gå seg til et rikere liv». Tittelen refererer seg til navnet på vegen jeg gikk, «El Camino» (spansk) som betyr «Vegen». Alle som går denne vegen, har «sin» opplevelse av den. Jeg hadde «min». Derfor navnet.

              Ved å lese boken, kan du oppleve «din» Camino, både i ord og gjennom et rikt utvalg av bilder. Fram mot jul selges boken signert, frankert og levert for kr 199. Den kan bestilles enten på e-post: alfdahl@hotmail.com eller på mobil 915 67 484.