Løping som mentalt kosttilskudd - for Marianne Telle

 

Intervju med : Marianne Telle

Alder:  53

Jobber som: Daglig leder Vesir AS

Det aller første Marianne trekker fram når hun blir spurt om sin tilnærming til løping, er at den er, og har i mange år vært, en viktig del av livet hennes. «Med det mener jeg absolutt ikke å løpe så fort og langt som mulig, men tvert imot det løpingen gir meg i form av opplevelse og øyeblikksglede. Jeg løper for løpingen i seg selv, og det gir meg mye».

 Marianne er en av de som i yngre år hadde et helt annet forhold til det å drive med løping. «Min distanse den gang var 400-meter, og mye av poenget var selvfølgelig å komme i mål så fort som mulig». Hun startet å konkurrere allerede som 12-åring, og holdt det gående til 18-årsalderen. «Høydepunktet i karrieren var nok å bli kretsmester på 400 meter i Østfold».

 I likhet med veldig mange andre ungdommer som starter med idrett i ung alder, tok idrettskarrieren slutt et par år før hun fylte 20, andre interesser meldte seg. Men løping for løpingens egen skyld tok ikke slutt, den forble en del av livet, men nå på en helt annen måte.

Marianne kaller i dag sitt forhold til løping for «en del av min mentale livskvalitet». Før fuglene har våknet, rundt kl 6 hver morgen før arbeidsdagen starter, er hun i joggeskoene og i gang, og løper gjerne på stier i lysløypa eller rundt Prestvannet. «Samtidig er det slik at dersom det er drittvær eller såpeglatt ute, løper jeg gjerne på treningsstudio. Det viktige er å få løpt»

            «Inntil for 3-4 år siden løp med propper i ørene. Noe av det smarteste jeg har gjort er å slutte med det. Jeg oppdaget plutselig at alle naturens lyder gikk meg hus forbi når proppene blokkerte for all lyd utenfra. I tillegg fylte det hodet med andres ord og musikk, ikke mine».

 «Å starte dagen med en løpetur, er for meg nesten noe rituelt. Når jeg går ut døra hjemme, lenge for folk flest har stått opp, kjenner jeg både på hverdagslykke og mestringsfølelse. Og på en måte begynner arbeidsdagen allerede da. Jeg rydder hodet og planlegger oppgavene som ligger foran meg. Og det er god plass til å tenke kreative tanker. Tankene får løpe fritt, jeg er i min egen lille boble. Så når selve arbeidsdagen begynner, har jeg mer energi enn jeg hadde da løpeturen startet».

              Marianne har sin egen favoritt trasé, nemlig Praha, en by der hun har løpt halvmaraton seks (!) ganger. «Byen er vakker, det er mye å se på, mennesker som heier, musikanter og glade medløpere. Det er plass til alle type løpere, med slagord at «all runners are beautiful». MSM er også et arrangement hun gjerne deltar på. «Jeg må innrømme at det skjer noe i hodet mitt når et startnummer kommer på. Da blir jeg 18 år igjen, da klikker det litt i skolten, og plutselig får sluttiden en viss betydning. Men det går fort over» 😊.

              Mange som driver med idrett og trening, opplever å bli skadet. Marianne er intet unntak, og forklarer skaden som oppsto med at hun løp for mye og trente for ensidig over en for lang periode. Da kom skaden. «Dersom man skal si noe positivt om det å bli skadet, er det at det er da det virkelig går opp for deg hvor mye løpingen betyr. Det er når du mister noe at du savner det. Når alt går på skinner tar du det som en selvfølge».

 Marianne løper gjerne alene, men setter også stor pris på det sosiale i å løpe sammen med andre. «Det er to veldig forskjellige ting, det å løpe alene sammenlignet med det å løpe sammen med noen. Jeg vil ikke unnvære noen av delene».

 Avslutningsvis framhever hun gleden ved å løpe, det som ofte kalles løpegleden. Den kan være en litt skjør ting dersom løpingen blir et pes i en travel hverdag. Og det kan den bli dersom den skal presses inn blant alt mulig annet. Det å ha gode rutiner på løpingen, faste tidspunkter og en timeplan som gir rom for løping, er viktig. «For meg er ikke løpingen noe jeg gjør «når jeg har tid». Løping er en del av det som gjør livet godt å leve».

***

I det neste innlegget om «Løping som mentalt kosttilskudd» skal du få møte en mann som løper (nesten) hver dag. Da han skiftet fokus fra å løpe så fort som mulig, til å være til stede på løpeturene sine, oppdaget han mye nytt.  Kommer til en blogg nær deg – om ca en uke!


Kommentarer

  1. Hei Alf og Marianne. Artig lesestoff. Jeg er morgentrener, og tror det er tidspunktet vel så mye som aktiviteten som gir et løft. Jeg jogger noen ganger ( som nordlending får jeg ikke til å si fremmedordet løpe😀), tar et morgenbad i Bukta, eller gjør ett eller annet på treningsstudio, litt sesong- og væravhengig. Det eneste problemet er at man blir så sabla kveldstrøtt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Å ha morran med seg har til alle tider vært et pluss :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Her kan du følge kampen mot sub 3 timer på maraton i 2025 - Innlegg 3

Prolog; Veien mot sub 3 timer på maraton i 2025

Her kan du følge veien mot sub 3 timer på maraton i 2025 - Innlegg 2