Løping som mentalt kosttilskudd - for Ole Jørgen Ørjavik

 

Intervju med:

Navn: Ole Jørgen Ørjavik

Alder: 57

Jobber som: Adm.dir. i Sjøforsikringsselskapet «Tromstrygd» i Tromsø

 

For Ole Jørgen er løpingen en del av hans personlighet, som en naturlig del av livet og hverdagen hans, og faktisk er løpingen for han med på å definere hans identitet. Han sier det selv slik: «Jeg ER løper. Jeg var 12 år gammel da jeg løp min første konkurranse, og etter det har jeg fortsatt å løpe, så langt i 45 år». Med en slik bakgrunn er det ikke rart at han definerer seg selv som løper.

              «Min tilnærming til løping har endret seg over tid. Jeg er langt fra like iherdig og målrettet som før, men allikevel løper jeg stort sett hver dag i en time. Dette er rolige løpeturer der farten er lav, og der farten ikke betyr noe, i motsetning til for noen år tilbake der farten hadde (altfor) stor betydning». I dag finner jeg stor glede ved å løpe etter arbeidstids slutt, en time eller to etter middagen. Da har jeg mitt «friminutt». Da løper jeg ofte alene, og da lufter jeg bokstavelig talt hodet mitt. Jeg tenker på dette som et «fristed» der tankene kan flyte fritt, der ideer kan dukke opp underveis, og der mulige løsninger på aktuelle utfordringer kan finne sin plass. Det må også sies at det rent fysiske ved løpingen tiltaler meg. Det å komme seg ut i den flotte nord-norske naturen er bonus og det varierende været og den friske luften her i nord gir meg en ekstra inspirasjon. Det at jeg holder kondisjonen vedlike og det fysiske velværet som aktiviteten fører med seg er en viktig bieffekt».

              Ole Jørgen har en fyldig cv som løper, som blant annet inneholder deltagelse på «Sentrumsløpet» 18 ganger, fullført syv maraton i Oslo og MSM i tillegg til en «haug» med halvmaraton samt Nordmarkstravern 15 ganger (30 km skogsløp). Han var aktiv da den første løpebølgen rullet over landet på 80- tallet da tusenvis av norske kvinner og menn begynte å løpe. Det å begynne å løpe/trene og å konkurrere som 12-åring gjør at den tekniske delen av løpingen blir bedre. Senere i livet er det tekniske aspektet ved løpingen noe de fleste nesten ikke tenker på; man løper som man løper, ferdig snakka 😊.

              Ole Jørgen har en jobb som medfører en del reising. Det å ha løping som hobby opplever han som veldig enkelt å ta med seg uansett hvor reisen går. Et par løpesko, en shorts og ei løpeskjorte er i grunnen det hele du trenger. «Jeg er avhengig av å kunne ta hobbyen min med på reisene mine, hvis ikke får jeg en opplevelse av abstinens og jeg blir litt restløs. Løpingen er faktisk en viktig del av min mentale helse. De aller fleste reisene mine i jobbsammenheng, innebærer at jeg bor på hotell. Da løper jeg før frokost, og det betyr en »flying start» før arbeidsdagen begynner. Da kan jeg tenke gjennom agendaen, forberede meg og planlegge dagen, samtidig som jeg faktisk blir litt bedre kjent på stedet, enten det er i Vadsø, Oslo eller London. Og så må jeg si en ting: Været har aldri hindret meg i å gjennomføre en løpeøkt. Over 30 år i Tromsø gjør at man aldri er blitt bortskjemt med godt og varmt vær, he he.

              «Så hender det av og til at skader oppstår. «Dersom skaden ikke er altfor alvorlig, går jeg i den timen jeg ellers ville ha løpt. Det er tross alt bedre å gå enn å ikke bevege seg i det hele tatt, synes jeg».

              Ole Jørgen har en fast løype han løper. Mellomvegen, Telegrafbukta og Kvaløyvegen er områder han etter hvert kjenner svært godt. På sommeren blir det over brua, opp til Fløya og Bønntuva og hjem igjen. «Når jeg er vel hjemme igjen kjenner jeg på en harmoni i sinnet som ikke var der før løpeturen startet. Underveis nyter jeg tilværelsen, og tenker at jeg er heldig som kan gjøre nettopp dette. For jeg elsker å løpe».