Livet

To steg fram og ett tilbake … Ja, av og til er det sånn, og i dette tilfellet artet det seg i form av svimmelhet. Helt fra jeg var liten og fikk min første hjernerystelse etter å ha tippet på sykkelen, har jeg hatt lett for å bli svimmel når ting går «rundt og rundt». Karuseller for eksempel har aldri vært min favoritt, snarere tvert imot. Da jeg begynte med ritene, begrenset jeg Rite 1 til tre omdreininger, og det gjorde jeg de første tre ukene før jeg økte til fire omdreininger. Det var da jeg begynte å merke at svimmelheten «satt» seg litt i hodet og forble der resten av dagen. Nå er det ikke bare Rite 1 der man dreier rundt og rundt som kan forårsake svimmelhet, også de andre øvelsene involverer nakke/skuldre, riktignok i varierende grad, men allikevel. Det er alltid summen av flere ting som gir sluttresultatet. Jeg økte antall repetisjoner på alle ritene, ikke mye, men med 2-3 over tre uker. Etter drøye tre uker ble svimmelheten såpass plagsom at jeg fant ut at dette ikke kunn...

De tibetanske ritene (3) Nå er det noe som skjer! Dette begynner å bli svært interessant! Kan det å gjøre disse ritene påvirke andre ting i hverdagen? «I feel it in my fingers, I feel it in mye toes» sang Wet Wet Wet for mange år siden. Å gjøre ritene begynner å gjøre noe med både tankene og kroppen, jeg fornemmer at noe er på gang, noe positivt, noe som gir både (mer) energi og (mer) glede. Ja vel, det er altfor tidlig å trekke konklusjoner på noe som helst. Knappe tre uker er et spinkelt grunnlag, men noen vage fornemmelse har begynt å gjøre seg gjeldende. Det er også noe med det å ha tro på noe, «tro kan flytte fjell» vet du, det er et gammelt ordtak, det er neppe tatt ut av lufta! Forventninger er også et aspekt. Forventninger og tro hører muligens sammen på en måte. Men hva med det rent fysiske? I   «oppskriften» for ritene står det at du skal begynne i det små, ta noen få repetisjoner, begynne med tre og bruke god tid på å komme deg opp til «taket» på 21 repetisjoner. R...

  DE TIBETANSKE RITENE (2) Hei, her følger andre del om «De Tibetanske Ritene». Før jeg går videre med egne erfaringer med de tibetanske ritene, skal jeg kort oppsummere litt av landet Tibet sin historie. Det var tidlig på 600-tallet at Tibet ble samlet til ett rike, og med keiseren som øverste overhode. Landet ble raskt dominerende i Asia, spesielt militært, og de førte flere kriger mot Kina der de blant annet i år 763 erobret hovedstaden! Interne stridigheter i Tibet førte imidlertid til kongehusets fall i år 842. Senere (rundt år 1240) underkastet de seg Mongolriket, en tilknytning som varte ca 130 år.               Fra midten av 1600-tallet ble ordenen med «Dalai Lama» etablert. Det er verd å merke seg at fra dette tidspunktet og fram til den kinesiske invasjonen av Tibet i 1951, ble hvert år 25% av den mannlige befolkningen munker. Det sier noe om den sterke religiøse overbevisningen hos dette folket som l...

 DE TIBETANSKE RITENE (1) Kilde: Audun Myskja «De tibetanske ritene – 15 minutter som forandrer livet ditt» Kan 15 minutter av en hverdag virkelig forandre livet til en person? Kan øvelser med varighet på 15-20 minutter få vesentlig innvirkning på livet? De tibetanske ritene har iflg legenden sitt opphav mer enn 2000 år tilbake i tid hos munker som bodde i Tibet. Ritene (øvelsene) var en daglig foreteelse og gjerne noe man startet dagen med. Og noe man gjorde hver eneste dag! I et gammelt kinesisk ordtak heter det at «Dersom du bærer et spann med grus til samme sted tilstrekkelig antall ganger, har du til slutt et fjell». Det er litt det samme med ritene; ved å gjøre de daglig vil du over tid merke forandringen. Det er altså ikke noe quick-fix eller snarvei det handler om, men heller gjennomtenkte og utprøvde øvelser i kombinasjon med mental fokus og konsentrasjon. Det er heller nesten ingen fysiske krav til form eller styrke for å gjennomføre ritene. Ritenes formål, 5 i tallet, er...

 Sist avsluttet jeg med å sitere Richard Taylor som sier at "The point of living, is simply to be living".  Imidlertid må man allikevel spørre; hva innebærer det å «simply to be living»? Gir det mening å bare eksistere som menneske, eller er det innholdet i det enkelte menneskes liv som definerer mening? Dersom vi ser for oss et menneske som etter å ha stått opp om morgenen fra senga si, etter frokost legger seg på sofaen der det meste av dagen tilbringes med å se på Netflix, duppe av mellom filmene og når han våkner spiser junk food som bringes til huset fra nærmeste gatekjøkken, vil vi da hevde at innholdet i livet hans gir mening? Eller vi kan se for oss en svært rik person som tilbringer mesteparten av sitt våkne, og for så vidt også sitt sovende liv, om bord i yachten sin. Med denne båten går han fra sted til sted der det altoverskyggende er neste party med mat og drikke i usunne mengder dag etter dag, uke etter uke, år etter år. Vil vi hevde at innholdet i dette li...

  Noen øyeblikk er helt spesielle. Disse øyeblikkene kan bestå av de enkleste ting, som for eksempel å sitte alene en morgen med kaffekoppen og fyr i ovnen. Jeg sitter der og ser ut av vinduet. Folk haster forbi, de fleste skal nå bussen. Inne er det helt stille, bare Odd Børretzen bryter stillheten med sine ord om livet, gjerne akkompagnert av en gitar. Han synger/snakker om livet; om hva som er lykke for han, hva som er livet for han, og han synger mye om enkelhet. Som for eksempel å seile i en jolle, eller å spise sitt daglige brød og drikke sin kaffe en stille morgen. Han synger om ansiktet til sin elskede, om furene, rynkene og de andre tegnene et ansikt får i et levd liv. Han synger om livet. Inne og ute. Om livet på kafe, på sjøen, og om livet i den store verden.               Jeg synger ikke med når han synger, da lytter jeg bare til hans til dels melankolske tekster, men også reflekterte og morsomme tekster...

  Fra Meningen med livet, til Mening i livet, tar vi spranget fra det store og globale perspektivet på livet til et perspektiv der problemstillingen i mye større grad kan individualiseres, eksemplifiseres og illustreres.                Her skal vi legge Richard Taylors filosofiske betraktninger til grunn. En av hans teser er at livet ikke bare er meningsløst, men også direkte absurd i den forstand at når vi har oppnådd et mål som vi på et tidspunkt har satt oss, så starter anstrengelsene med å nye mål, enten større og høyere mål, eller bare rett og slett nye mål (én fjelltopp til, og den behøver ikke være høyere eller mer krevende enn den andre). Men ofte er (de nye) målene større. Vi skal vende tilbake til Sisyfos og tenke oss at Gudene har plassert en (ny) impuls i han. Den nye impulsen gjør at han brått ser mening i det uendelige arbeidet med å få steinen opp fjellsiden i forsøket på å få den helt til topps...