Mening i livet

 Fra Meningen med livet, til Mening i livet, tar vi spranget fra det store og globale perspektivet på livet til et perspektiv der problemstillingen i mye større grad kan individualiseres, eksemplifiseres og illustreres.

              Her skal vi legge Richard Taylors filosofiske betraktninger til grunn. En av hans teser er at livet ikke bare er meningsløst, men også direkte absurd i den forstand at når vi har oppnådd et mål som vi på et tidspunkt har satt oss, så starter anstrengelsene med å nye mål, enten større og høyere mål, eller bare rett og slett nye mål (én fjelltopp til, og den behøver ikke være høyere eller mer krevende enn den andre). Men ofte er (de nye) målene større.

Vi skal vende tilbake til Sisyfos og tenke oss at Gudene har plassert en (ny) impuls i han. Den nye impulsen gjør at han brått ser mening i det uendelige arbeidet med å få steinen opp fjellsiden i forsøket på å få den helt til topps. Den nye impulsen i han gjør at han ser mening i det han holder på med, og da stiller tingene seg helt annerledes. Da gir det arbeidet han utfører mening i hans liv, og av dette følger et vell av følelser i Sisyfos som gjør at han nå ser det som direkte meningsfylt å skyve steinen oppover fjellsiden.

              Et annet aspekt som vil kunne gi mening i livet hans, er dersom steinen (når han en gang klarer å skyve den helt til toppen av fjellet) kan brukes til noe, som for eksempel til å bli grunnsteinen til et tempel på fjelltoppen. Da vil han se sitt arbeid i et annet lys, som et ledd i noe, og som vil kunne gi mening i livet for han.

              Men igjen; i et større tidsperspektiv blir kanskje tempelet som ble bygget til en ruin eller en steinhaug når tidens tann har gjort sitt. Og da vil det være mulig å spørre; hva var poenget med å bygge tempelet når det bare er en steinhaug igjen? Et mulig svar på spørsmålet er ifølge Taylor at det hele kommer an på i hvilket perspektiv ting ses. Dersom et kosmisk perspektiv legges til grunn, vil aktiviteten kunne ses på som absurd og direkte meningsløs (hva skal man med en steinhaug?). Men dersom perspektivet er et/ditt indre blikk, og din holdning til hva du ser, kan tingene oppleves som svært meningsfullt og betydningsfullt. Meningen kommer altså innenfra.

              Et annet eksempel for å illustrere dette er at du står overfor en mer enn 100 år gammel bondegård som er fraflyttet og forlatt uten hverken tilsyn eller vedlikehold. Det du ser med det blotte øye er rustne redskaper, knuste vinduer og husvegger som er nedslitt av vær og vind gjennom mange år. Du spør deg selv hva som var formålet med denne gården som nå ligger i ruiner.

              Men la oss prøve å tenke hvordan de så på dette, de som bodde her når gården var under oppbygging, eller var på sitt beste og største. Hvilke tanker hadde bonden og hans familie som bodde her på den tiden? På hvilken måte og i hvilken grad ga denne gården mening til livene de levde?

Taylors svar på dette er at så lenge vi lever etter vår natur, så lenge vi lever i tråd med det vi har og føler inni oss, ja da er det mening i livet og tilværelsen. Taylor sier det slik: «The point of living is simply to be living».