Stillhetens lykke
Noen øyeblikk er helt
spesielle. Disse øyeblikkene kan bestå av de enkleste ting, som for eksempel å
sitte alene en morgen med kaffekoppen og fyr i ovnen. Jeg sitter der og ser ut
av vinduet. Folk haster forbi, de fleste skal nå bussen. Inne er det helt
stille, bare Odd Børretzen bryter stillheten med sine ord om livet, gjerne akkompagnert
av en gitar. Han synger/snakker om livet; om hva som er lykke for han, hva som
er livet for han, og han synger mye om enkelhet. Som for eksempel å seile i en
jolle, eller å spise sitt daglige brød og drikke sin kaffe en stille morgen.
Han synger om ansiktet til sin elskede, om furene, rynkene og de andre tegnene
et ansikt får i et levd liv. Han synger om livet. Inne og ute. Om livet på
kafe, på sjøen, og om livet i den store verden.
Jeg synger ikke med når han synger, da lytter jeg bare
til hans til dels melankolske tekster, men også reflekterte og morsomme
tekster. Han er en kunstner med visene og tekstene side. Jeg har lurt på om Odd
Børretzen og Per Fugelli kjente hverandre. De er begge borte nå, dessverre.
Ingen varer evig. Det gjør heller ikke stillhetens lykke, for nå kom det en
skarp lyd fra mobiltelefonen, en påminnelse om kaffeavtalen kl 12 i dag 😊.
Kommentarer
Legg inn en kommentar