Livet

  Ukene 39 og 40 (Innlegg 3) Så flott at du fortsatt henger med! Det er jeg veldig glad for! Hytteplanmila som går lørdag 19.oktober nærmer seg nå, og det er fint! Å konkurrere er høydepunkter! Ukemålet for uke 39 var å gjenoppta normal trening. Det lyktes ikke helt pga alvorlig sykdom og død i nærmeste familie da min mor gikk bort i en alder av 92 år ☹ . Men sånn er livet, og døden er en del av det.               En treningsuke begynner med å stå opp om morran. Jeg så forleden en annonse for ei bok som general Robert Mood har skrevet; «Kunsten å stå opp om morgenen». Hans bok handler om det norske Forsvaret, det gjelder selvfølgelig der også. Men ikke bare der; «å ha morran med seg» er viktig! Du får mer ut av dagen, og både lyset og stillheten er spesielt om morran. Da jeg ble pensjonist i 2017, og skulle bli løper på heltid, bestemte jeg meg for en ting; å stå opp samtidig med min kone som var, og fortsatt er, ...

  Ukene 38 og 39 Hei igjen, så fint at du leser videre etter det første innlegget som avslutningsvis beskrev den begredelige starten på Drammen Halvmaraton ☹ . Hyggelig å ønske deg velkommen til det andre innlegget i serien «Veien mot sub 3 timer på maraton i 2025». Først litt om uke 37: Dette var den første uka etter løpet i Drammen, og jeg følte meg tom som en plastpose i dagene som fulgte. Løpet gikk på en søndag, og jeg løp ikke en meter verken mandag eller tirsdag. Ikke onsdag heller, brukte rulleski og ellipse for å få kroppen i gang igjen etter løpet. Torsdag gjennomførte jeg den første løpeøkta; den ble på fire (4!) km og jeg var helt tom. Hva gjør man da? Jo, jeg kastet meg over brødboksen og spiste en diger kvelds med 4-5 brødskiver dynket med honning, jordbærsyltetøy og smør 😊 . På frokosten fredag kastet jeg innpå en solid mengde grøt (store havregryn – 100% fullkorn).               Det virket! F...

  Velkommen til det første innlegget i serien “Prosjekt 2025”. Dette prosjektet har en sluttdato 28.september 2025 i Berlin. Det er ca et år til regnet fra i dag. Og målet er å komme i mål på en tid under 3 timer på maraton. Det har ingen norske 70-åringer gjort før, forresten ikke mange i den alderen i resten av verden heller. Jeg fyller 70 i februar 2025. Nå vet du hva målet for prosjektet er! En ting er å sette seg et mål, noe helt annet er å gjøre det som må til for å nå målet. Motivasjon er kanskje det aller viktigste! Er du motivert til å legge ned det som kreves av arbeid og prioritering? Orker du dag etter dag å følge et treningsprogram som skal føre deg til målet? Orker du gjennom (den lange) vinteren å stå opp om morran og gjøre jobben? Hvis ikke nås i hvert fall ikke målet! Hva må til? Da jeg bestemte meg for dette målet, kontaktet jeg Eirik Haugsnes og la prosjektet fram for han. Eirik er en erfaren mann, både når det kommer til ski, løping og trening. I tillegg er ...

  Historiens første maraton;  Det går en linje fra Athen til Stokmarknes:   «The Arctic Run» er på sin måte med og viderefører en tradisjon som er mer enn 2500 år gammel når det handler om maraton. Ved den greske byen Marathon vant grekerne slaget mot perserne (år 500 BC), og soldaten Pheippides fikk i oppdrag å løpe den vel 40 km lange vegen tilbake til Athen for å fortelle det glade budskap. Det ble det siste han gjorde her i livet da han etter fullført oppdrag segnet død om. Kanskje ikke så rart, først hadde han kjempet i slaget, deretter løp han i en soldats utrustning de fire milene tilbake til Athen.   Maraton-øvelsen har vært på OL-programmet siden de første Olympiske leker i 1896, som for øvrig ble arrangert i Athen. Byen arrangerer den dag i dag maraton i november hvert år, og målområdet er det samme som i 1896. Dette er et løp Athens befolkning er veldig stolt av! De kaller løpet «The Authentic Marathon» (det autentiske og altså det eneste unike, ekte...

Intervju med: Navn: Kristin Lindberg Alder: 51 Jobber som daglig leder for Blatchford Ortopedi   «I mitt hode er det hverdagstrimmen som er det viktigste» Kristins familie bodde 3,8 km fra barneskolen da hun som 7-åring skulle begynne der. Den avstanden var akkurat litt for kort til at hun fikk gratis skoleskyss. Men sykkelen stod jo der, det var bare å tråkke i veg 😊 .   Kristin var 14 år den sommeren hun hadde fått seg sommerjobb hos det som da het Tine Meierier i Tromsø. Vel vitende om at hun hadde kunnet sitte på med faren sin til jobb om morran, fant hun ut at hun heller ville sykle. Hun oppdaget også at hun følte seg glad og blid etter den ca 10 km lange sykkelturen. Allerede da, i alder av 14, kjente hun på at det å bruke kroppen hadde mange positive sider. Siden den gang, for ca 37 år siden, har sykkelen vært Kristins framkomstmiddel i det daglige; både som student, i jobb og på fritiden. Syklingen har i stor grad bidratt til det hun kaller sin «hverdagstr...

  Intervju med: Navn: Hans Johan Tofteng Alder: 56 Jobber som: Grunder, Entreprenør, Daglig leder og Altmuligmann   «Det gikk opp for meg at jeg måtte ta rev i seilene»   Hans Johan vokste opp i Salangen, ei bygd i Troms. For barn og unge flest på den tiden, var fotball den dominerende aktiviteten. Fotballen engasjerte mange i sommerhalvåret, og når snøen kom var det fram med skiene. I Hans Johan sitt tilfelle var skiaktivitetene mange og varierte; både hoppbakken, slalåmbakken og skiløypene ble benyttet. Det var i det hele tatt ute-aktiviteter som interesserte han. I 20-årene kom jogging inn i bildet. Ikke i stor skala, og ikke med startnummer på brystet, men litt og lett jogging. Da Hans Johan var i midten av 40-årene vant han en racersykkel, og det var startskuddet for å bli lidenskapelig sykkelmosjonist, og han deltok opp gjennom årene i flere konkurranser. Interessen for skigåing holdet seg også, og han gjennomførte Vasaloppet flere ganger. I denne pe...

  Intervju med: Navn: Edgar Broks Alder: 62 Jobber i bank   På løpeøktene er det nuet som teller, og derfor er det å ha noe «på øret» helt utenkelig for meg Edgar Broks vokste opp og bodde i Brøstadbotn de første 20 årene av sitt liv. I hans omgivelser var det på den tiden fotball på sommeren og ski på vinteren som var hovedaktiviteten for de fleste. «Jeg husker godt at da jeg gikk på folkeskolen var vi flere som vinterstid gikk på ski til skolen. Og hjem igjen etter skoletid. 6 km hver veg! Og det var ikke akkurat oppkjørte løyper heller, vi gikk/grynna i veggrøfta», minnes han. Interessen for sport og idrett kom i ung alder. Som 8-åring satt han foran TV-skjermen, som den gang viste bildene i sort/hvitt, og så på OL fra Grenoble i 1968 og fire år senere, i 1972 fra Sapporo da Erik Håker ledet etter første omgang (slalåm). Andre omgang gikk i 4-tiden på natta og unge Broks hadde vekkerklokka på ringing og fikk med seg at den norske gullfavoritten kjørte «ut» i...