Her kan du følge kampen mot sub 3 timer på maraton i 2025 - Innlegg 3
Ukene
39 og 40 (Innlegg 3)
Så
flott at du fortsatt henger med! Det er jeg veldig glad for! Hytteplanmila som
går lørdag 19.oktober nærmer seg nå, og det er fint! Å konkurrere er
høydepunkter! Ukemålet for uke 39 var å gjenoppta normal trening. Det lyktes
ikke helt pga alvorlig sykdom og død i nærmeste familie da min mor gikk bort i
en alder av 92 år ☹. Men sånn er livet,
og døden er en del av det.
En treningsuke begynner med å stå
opp om morran. Jeg så forleden en annonse for ei bok som general Robert Mood
har skrevet; «Kunsten å stå opp om morgenen». Hans bok handler om det norske
Forsvaret, det gjelder selvfølgelig der også. Men ikke bare der; «å ha morran
med seg» er viktig! Du får mer ut av dagen, og både lyset og stillheten er
spesielt om morran. Da jeg ble pensjonist i 2017, og skulle bli løper på heltid,
bestemte jeg meg for en ting; å stå opp samtidig med min kone som var, og
fortsatt er, i fullt arbeid. Klokka ringer 0620, og da er det opp å stå 😊.
Ukemål uke 39: Gjenoppta normal trening
I ukene etter mammas bortgang ble livet i stor grad preget av det som naturlig følger i kjølvannet av en slik hendelse, men samtidig er det også slik at «life goes on», og det må det gjøre. Allikevel skal jeg innrømme at jeg gråt mye på de løpeøktene der jeg var alene, der tankene kom og gikk og minnene fra et langt liv med mamma strømmet gjennom hodet som en film. Da var det fint å løpe alene. Løpeøktene ble en måte å bearbeide sorg og savn etter et menneske som i stor grad har formet meg som menneske, og også påvirket innholdet i mitt liv.
Uke 39 er bare en av mange uker.
Ukene kommer og går, og en måte å skille de litt fra hverandre treningsmessig,
er å gi de et terningkast fra 1 – 6. Jeg begynte med det fra Uke 1 i år, og de
første 3-4 mnd var gjennomsnittet 3.5 som må sies å være lavt. Ukene varierte
fra 2 til 5 (0 ved sykdom). Snittet på 3.5 var i begynnelsen av april, mens det
hittil i år er på 4. Det forteller at kvaliteten på øktene over tid har hatt en
positiv utviklingen. Det har også formutviklingen vært slik at sammenhengene
harmonerer bra!
Uka
startet med to rolige økter mandag. Lite fres i kroppen selv om
ettermiddagsøkta føltes litt bedre enn morraøkta. Tirsdag den første
intervalløkta på flat asfalt etter Drammen. På denne økta kjente jeg godt at
hamstrings ikke er i vater. På tide å komme seg til akupunktør! Akupunktøren
stod klar allerede dagen etter og plasserte nålene sine på utvalgte punkter
mens jeg lå på benken hans og lignet mer og mer på et piggsvin. Kjetil Paulsen
er en dreven kar i faget, og en jeg har benyttet i mange år. Det blir nok flere
behandlinger hos han.
Onsdag var jeg ikke veldig motivert selv om sola skinte og nysnøen lå som et sjal på de høyeste fjelltoppene. Løsningen ble en halvannen times økt på rulleski, kanskje årets siste. På ettermiddagen løp jeg en rolig 9 km med altfor høy puls. Må hvile i morgen på formiddagen, pulsen må ned, tenkte jeg.
Det går ikke akkurat på skinner i den tredje uka etter Drammen Halvmaraton.
Fredagen
gjorde jeg noe jeg fant på i høst, noe jeg har kalt
«Fredagstrippelen». Den innebærer kort fortalt tre ulike økter som i sum tar ca
2 timer, og som denne fredagen bestod av en time på treningsstudio (ulike
øvelser for kjerne, mobilitet og hamstrings), 30 minutter i klatreveggen og 1000 meter
svømming. I sum ganske allsidig og fin trening for hele kroppen.
Planen på langturen lørdag var innlagt 3 x 10 min i maratonfart og 5 min moderat løpepause, (ca 5-blankfart), til sammen 40 minutter. Det gikk IKKE bra! Pulsen gikk i taket (sone 4!) og jeg kjente meg dødssliten etter drag nr 2 og stod over det siste ☹. Høstens verste løpeøkt; hva er det som skjer?
Søndag hviledag - ikke fordi jeg er spesielt
religiøs, men fordi jeg har funnet ut at det er bra for kroppen og overskuddet,
både fysisk og mentalt.
Uka
under ett:
Kroppen
er ikke i vater, det lugger både her og der. Det ene er en gammel kjenning; hamstrings som ynker seg på de fleste av løpeøktene. Kan akupunktur utgjøre en forskjell?
Eller er det øvelser? Eller helst en kombinasjon? Tiden vil vise!
Noe som bekymrer mer, er smerten
over kneet. Hva pokker er det for noe? Har vært plaget i 3-4 uker nå, og
smerten er konstant, mest når jeg holder meg i ro, hviler eller sover. Har
bestilt time hos naprapat for å få stilt en mer presis diagnose. Det pussige
er at smerten nesten forsvinner når jeg løper, og heller ikke plager meg etter
øktene!?
Ukemål
for Uke 40: En normal treningsuke, eller …?
Ved
inngangen til Q4 – årets siste kvartal, er det naturlig å spørre seg selv hvor
en står i forhold til det langsiktige målet. Det er riktignok lenge til maraton
i Berlin, men det er avgjørende at man beveger seg i riktig retning, at
utviklingen er positiv. Halvmaraton i Drammen skulle gi et svar, men det gikk
ikke som forventet. Hytteplanmila om noen få uker blir neste mulighet. Ikke
lenge til det nå!
Allikevel, man kan planlegge og tenke
framover så mye en vil, men dersom kroppen ikke vil være med på leken, står du
der med skoa i handa og ser drømmene forsvinne i tåka! Kjenner jeg er veldig
negativ nå og tenker «worst case». Den rasjonelle delen av hjernen sier at det
er altfor tidlig å konkludere med noe som helst, og at det helst vil gå bra. Problemet
er at den rasjonelle delen ikke er alene, den har en halvbror som heter den
emosjonelle delen, og den delen gjør ofte mye ut av seg!
Hytteplanmila om 3
uker – er det krise nå?
Tja,
krise er å ta hardt i, men jeg føler meg verken i rute eller ovenpå, mer trøtt og sliten enn noe annet. Grep må
tas, og de grepene skal jeg diskutere med Coachen min Eirik Haugsnes i morgen.
Det som kan være aktuelt med utg.punkt i en mental og fysisk slitenhet, er en
superlett uke 40 for å få overskudd og løpeglede tilbake. Dersom dette gir
ønsket resultat, blir det å kjøre på igjen i uke 41 for deretter å roe ned
igjen (lade opp) den siste uka før Hytteplanmila.
I det neste innlegget,
som kommer søndag 6.oktober, kan du lese om treningene i uke 40 (evaluering)
samt den planlagte treningen for uke 41. Du er velkommen til å kommentere alt
du leser her 😊
En liten kommentar fra egen erfaring. Som du vet så hadde jeg en liten tur til Trondheim i sommer. Den ble etterfulgt med 6 ukers løpeforbud. Kun gåturer. Kom egentlig deretter aldri ordentlig i gang igjen med strukturert trening opp mot 10 For Grete. Hadde det ikke vært for sen start (16:30), så hadde jeg ikke møtt opp. Hele formiddagen gikk med til å bearbeide hjernen. Skal/skal ikke? Jeg tok toget til Oslo uten en eneste sommerfugl i magen. Oppvarmingen var den mest demotiverende jeg har opplevd. Fremdeles ingen sommerfugler. Alt var bare helt r….a. Løpet gikk over all forventning. 5 sec dårligere enn i fjor, samt en av mine beste tider ever. Kanskje jeg skal ta en tur til Trondheim neste sommer også? Mange bekymringer har jeg hatt sa kjerringa, men ikke alle har gått i oppfyllelse.🤣
SvarSlettHei Axel, og takk for dine kommentarer! Jeg så en kar her forleden som hadde på seg en T-skjorte med teksten "Never give up". Og den historien du beskriver er jo nettopp den teksten på den T-skjorta. Du dro til løpet på tross av alle betenkelighetene.
SlettOg kjerringa har nok helt rett mht bekymringene :) . Ja sånn er vi skrudd sammen! Men; lifie goes on - vi står på på videre! Hytteplan neste :)
Mente ikke å være anonym. Hilsen Axel Staib
SvarSlettFlott!
Slett