Livet

  Intervju med: Navn: Elin Wintervold Alder: 64 Jobber som: Gullsmed   Elin er raskt ute med å si at hun aldri har drevet med aktiv idrett, og så føyer hun til «Og aldri har jeg vært noe talent heller». Rene ord for pengene, og rett på sak. «Men glad i å gå på tur, og lett på foten, det har jeg alltid vært». Elin hadde en travel hverdag, og det var først i en alder av 40+, hun begynte å løpe. «Jeg etablerte min egen virksomhet da jeg var i 20-årene, og i årene som fulgte fikk vi fire barn Jon og jeg. For å si det som det var; da ungene var små og jobben krevde sitt, var det ikke mye overskudd verken  til løping eller andre ting». «Tiden gikk og barna ble både større og mer selvstendig. Samtidig erfarte jeg at det å drive sin egen virksomhet ikke alltid harmonerte med å skulle gjøre ting til faste tidspunkter. Men løpe, det kan man gjøre til alle døgnets tider, og nesten hvor som helst! Det var da jeg fant ut at løping var min greie. Løpingen kunne være min egen hobby, mi

Intervju med: Navn: Hilde Sjurelv Alder: 54 Jobber som: Daglig leder Helsepartner Nord-Norge As   «Etter å ha møtt og fått snakke med Grete Waitz ble jeg misjonær for løping» Hilde kommer fra en familie der turer og friluftsliv var en viktig del av livet. Naturen var nær der hun vokste opp, både fjell og fjære, havet og all slags vær, det vil si «mamma og pappa så ikke i været». Men fritiden inneholdt også aktiviteter av mer kulturell art; hun lærte seg å spille piano i tillegg til å spille i korps. Så var det idretten da. Som 13-14 åring begynte hun å spille basket. «Jeg var ganske lita i forhold til flere av de andre som spilte basket. Ganske raskt skjønte jeg at det å ha god kondisjon, var et stort fortrinn i denne sporten. Løsningen var enkel; jeg måtte begynne å trene opp kondisjonen min, og løping var perfekt til formålet». Etter at løping var blitt en del av treningshverdagen, sluttet Hilde aldri å løpe. «Jeg løper fortsatt, og jeg kan ha mange beveggrunner til å

Intervju med: Navn: Thomas K. Føre Alder: 45 Jobber som CFO i Eimskip Norway – men liker å ha mange baller i luften *** Hva er din tilnærming til løpingen? For meg handler løping om så mangt. Betydningen av løpingen varierer over år og over året. Jeg løp for meg selv på begynnelsen av 1990-tallet, etter at jeg valgte å slutte med fotball. Jeg har alltid likt løping som treningsform fordi det er så enkelt og effektivt. Enkelt på den måten at «alle» kan gjøre det, på sin måte og etter sin egen form. Effektivt på den måten at det er tidseffektivt og gir god treningseffekt. Da jeg tok opp løpingen for alvor for 12-13 år siden, og startet Northern Runners i 2011, så var mitt mål å komme i bedre form. Det fungerte fint frem til perseåret 2014, med f.eks. 38:03 på mila, 1:26:22 på halv og 3:02:55 på hel. Etter det har løpingen hatt vekslende fokus over året. I år kom jeg under 42 minutter på mila og var meget fornøyd med det. Vinterhalvåret har dessverre ofte vært preget av lavses

  Intervju med: Navn: Cathrine Henaug Alder: 51 Jobber som/med: Seksjonsleder for Tromsø Kommune   «På litt lengere sikt har jeg et «hårete mål» om å ta et friår og bare løpe»   Cathrines sans for løping kom da hun var ca 40 år, altså for ca 10 år siden. I barndommen og gjennom oppveksten var ikke idrett det som fenget mest. Derimot følte hun en sterk tilknytning til natur og fjell. På den bakgrunn var det kanskje ikke helt unaturlig at Forsvaret og Befalsskolen skulle bli hennes arena i noen år med mye uteliv, utmarsjer og den tradisjonelle 3-mila med tung oppakning. Feltløp syntes hun var kjedelig, og førte ikke til at interessen for løping ble vekket. Det skulle allikevel endre seg i en senere fase i livet. Cathrine var på et kurs i Provence, Frankrike, som gikk over flere dager. Der delte hun rom med en venninne, og de hadde på forhånd avtalt at de skulle ta med seg joggesko sørover, og starte dagen med en løpetur. Som tenkt så gjort. Før de andre deltagerne hadde s