Løping som mentalt kosttilskudd - for Cathrine Henaug

 

Intervju med:

Navn: Cathrine Henaug

Alder: 51

Jobber som/med: Seksjonsleder for Tromsø Kommune

 

«På litt lengere sikt har jeg et «hårete mål» om å ta et friår og bare løpe»

 

Cathrines sans for løping kom da hun var ca 40 år, altså for ca 10 år siden. I barndommen og gjennom oppveksten var ikke idrett det som fenget mest. Derimot følte hun en sterk tilknytning til natur og fjell. På den bakgrunn var det kanskje ikke helt unaturlig at Forsvaret og Befalsskolen skulle bli hennes arena i noen år med mye uteliv, utmarsjer og den tradisjonelle 3-mila med tung oppakning. Feltløp syntes hun var kjedelig, og førte ikke til at interessen for løping ble vekket.

Det skulle allikevel endre seg i en senere fase i livet. Cathrine var på et kurs i Provence, Frankrike, som gikk over flere dager. Der delte hun rom med en venninne, og de hadde på forhånd avtalt at de skulle ta med seg joggesko sørover, og starte dagen med en løpetur. Som tenkt så gjort. Før de andre deltagerne hadde stått opp, var Cathrine og Tove, i tillegg til Ole Jørgen, en av de andre kursdeltagerne, ute og løp. Våren var kommet langt i Provence, luften var varm og fin, og det kjentes som en perfekt måte å starte dagen på. De tre avtalte å gjenta økta hver morgen i dagene framover.

Cathrine merket etter noen få dager at løping var givende, det ga ikke bare glede, men også energi å ta med seg gjennom dagen. Det at hun kunne dele løpegleden med Tove og Ole Jørgen, gjorde at løpingen ble ekstra positiv. «Jeg må forsøke å gjøre dette til noe som er mitt, ikke bare nå og da, men til noe regelmessig», tenkte hun.

Vel hjemme meldte hun seg på sitt første løp; «Eidemila», et gateløp over 10 km med ca 150 andre deltagere. «Jeg kom i mål like over timen, og det var så herlig. Jeg kjente på følelsen av at dette gjorde noe godt for meg».

***

Det er gått ca 10 år etter de første løpeturene i Provence. I årene som fulgte er det blitt mange flere løp, både Tromsøkarusellen med mange ulike distanser,  Midnight Sun Marathon (MSM i Tromsø), og ikke minst Lidingøloppet i Stockholm seks ganger.

«Men så var det noe som traff, ikke bare meg, men utallige andre også, nemlig Covid! Da ble det bråstopp både på løp og løping, fellesøkter med andre forsvant, og mye av min motivasjon forsvant. Etter Covid har det tatt tid å finne tilbake til de gode rutinene jeg hadde, men nå er jeg godt i gang med å finne tilbake til den gode «feelingen, den som gjør at jeg flere ganger i uka tar på meg joggeskoa og løper ut».

Det kommer veldig tydelig fram i samtalen med Cathrine, at det å ha treningsmål i form av løp, er veldig motiverende for henne. På kort sikt er MSM sin «Halvultra» i august i år et mål å gjennomføre, i tillegg til halvmaraton i København i september.

«På litt lengere sikt har jeg en drøm om å løpe MSM sin «Ultra» som er 50 km, men da må treningsgrunnlaget være bedre enn nå. Jeg synes også det er en del spennende løp i Chamonix i Frankrike, det hadde vært kult».

Avslutningsvis avslører Cathrine noe som må kunne karakteriseres som en «hemmelig drøm». Det vil si, nå er den ikke hemmelig lenger 😊 : «Jeg leser for tiden boka til Kilian Jornet, «Løpe eller dø». I tillegg har jeg fulgt med prestasjonene til Kristin Harila. De to er for meg store forbilder. Tenk hva de får til! Er det utenkelig at jeg kunne ta meg et friår fra jobb og bare løpe? Jeg er fortsatt litt på leting etter svaret, men tror jeg ender på «Hvorfor ikke?»