Et glimt av lys (Vegen mot sub 3 timer - Innlegg 15)

ET GLIMT AV LYS (i mørketiden)

Året som gikk ikke sluttet så bra, men til gjengjeld startet ikke det nye året så bra heller! Sykdom rammer de fleste fra tid til annen, og kanskje spesielt idrettsfolk som trener hardt og mye, er utsatt. Immunforsvaret svekkes når du er sliten, f eks av trening, eller er sliten av andre årsaker. Jeg brukte derfor uke 1 til å ta ned treningsmengden selv om jeg følte meg bortimot 90% etter uka med sykdom. Dessuten skulle uka avsluttes med Mørketidsmila lørdag 4.januar, og da er det lurt å trappe litt ned. Uka inneholdt derfor mest rolige økter (ski, ellipse og mølle) samt de daglige øvelsene.  

Uka som gikk 

 

Gikk? Neida, jeg slapp å gå på Mørketidsmila. Minnene fra Hytteplanmila satt som nåler i panna da startskuddet gikk lørdag kl 1515. Et kvarter før oss startet deltakerne på halvmaraton, og det var helst blant de jeg skulle ha vært 🙁. Ikke mye å gjøre med det nå, det kommer tider etter dette.  

Gjennomføringen av løpet var planlagt på forhånd. Det skulle løpes rolig og kontrollert i 6-blankfart! Verken roligere eller raskere. Forholdene for løping var perfekt; kaldt, vindstille og godt feste. Stort bedre kunne det ikke bli. I tillegg masse folk, over 2000 påmeldte. Da startskuddet gikk kjente jeg løpegleden strømme gjennom kroppen. Den gamle sirkushesten kjente og igjen lukten av sagmugg 😊.

Rundt meg var det folk overalt; unge og gamle, kvinner og menn, med og uten propper i ørene, flere godt kledd (og vel så det) og et par tøffinger i shorts. Et fargerikt fellesskap å være en del av.  

Som vanlig var det flere som startet for hardt, og etter 3-4 km tok jeg igjen mange. Noen pustet som om deres siste time var kommet, andre var begynt å gå. Alt var som det skulle være. 

“Unge” Dahl stortrivdes med å vinke til gamle kjente, high five med unger blant publikum og en god følelse i kroppen; dette kommer til å gå bra, hamstrings er der, men roper ikke høyere og høyere slik den gjorde sist jeg skulle løpe 10 kilometer. Ved vending var det drikkestasjon der jeg tok meg tid til en “drink”, solbærsaft (tror jeg det var). Anyway, alt kjentes bare very good, og jeg la i veg på de siste 5 kilometerne.  

Kort fortalt, både de første 5 og de siste 5 gikk som en lek. Jeg kom løpende i mål, ikke gående som på Hytteplanmila. Bare det var en opptur og betyr at mye riktig er gjort siden da. Resultatet på ca 59 minutter skremmer ingen, men for min egen del var det en seier! 

 

Om to uker er det halvmaraton i Santa Pola, Spania. Det er en distanse som er mer enn dobbel så lang. Det blir en skikkelig test, og dersom jeg består den er jeg kommet enda et stykke videre. Spørsmålet er om jeg er kommet langt nok!?  

Det er sannsynligvis fornuftig å ha en løpsplan på en såpass lang distanse om halvmaraton. En del av denne planen vil kunne være å ikke løpe raskere enn 6 min pr km på noe stadium i løpet. Et annet moment som kan legges inn, enten helt fra start, eller et stykke ut i løpet, er å gå annenhver km. Det vil i så fall redusere belastningen på hamstrings betydelig, kanskje i den grad at jeg kommer helt i mål for egen maskin! 

 

(Dersom du har kommentarer eller forslag til løpsplan er du velkommen til å til å komme med det!) 

 

Ja, som du skjønner er det mange (små) bekymringer i min lille “boble”. Men bekymringer tar relativt stor plass boblens størrelse tatt i betraktning, de kan på en dårlig dag overskygge mange andre ting. Men i det lange løp er det mye som går bra, det må sies. Problemet er at det ikke alltid er like enkelt å løfte blikket og se forbi det som kan ligge i vegen.  

 

tbc