Livet

  «Løperens hjerte» er historien om en mann som i ung alder viser svært gode egenskaper innenfor løping. Allerede som 10-åring løper han sitt første milløp og som 12-åring løper han sin andre konkurranse. Siden går det slag i slag og i løpet av tenårene kvalifiserer han seg til ulike mesterskap, både på nasjonalt og internasjonalt nivå.               Han presterer på høyt nivå, blir trent av profesjonelle trenere, og kommer med i et miljø der det satses svært seriøst. Men det skal ikke gå lenge før Markus stiller spørsmålstegn ved det han holder på med. Han liker å løpe, men han føler seg utilpass når det skal konkurreres. Han konkluderer etter hvert med at dette ikke er noe for han, konkurransene han er med på blir aldri gode opplevelser for den unge mannen. Toppen på løpekarrieren er at han kvalifiserer seg til EM for juniorer i Østerrike med 10 ukers høydetrening 2000 meter over havet i forkant. Det er der han be...

  Tiden som kom – Del 3 av 3 Sammen med henne jeg deler livet, med flyttet vi til Frankrike for noen år siden. Der bodde vi i et hus som opprinnelig ble bygd på 1600-tallet. Foran oss lå et år uten timeplan, bare masse tid til rådighet, tid som skulle komme dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned.               Vi brukte tid på å komme oss dit. Planen var ikke å komme fram så fort som mulig, snarere tvert imot. Det var ingen som ventet på oss dit vi skulle. Vi hadde ikke hastverk, vi hadde jo et helt år foran oss.               Kjøreturen dit i vår noe tilårskomne Toyota, var en del av det året, nærmere bestemt ca tre uker der vi besøkte barn, barnebarn, venner og bekjente underveis. Spenningen steg dag for dag; hva skulle det kommende året bringe? I ettertid ser vi at vi planla lite. Forpliktelsene var få, og tiden lå foran oss. Frokoste...

  Er tiden bare noe som går, eller er det også noe som kommer?   Et spørsmål som er like praktisk som filosofisk  Tiden – Del 2 av 3  Å ha et bevisst, klart og godt forhold til tid, er veldig norsk. Når vi begynner i barneskolen har vi allerede fått vår første klokke, og vi er blitt forklart av de voksne at skolen begynner klokken 0800 for eksempel, eller kl 0830. Den begynner ikke et kvarter eller en time tidligere, eller senere, neida den begynner kl 0800 sharp! Og som ikke det er nok; en skoletime varer i 45 minutter avløst av et friminutt på 15 minutter! Ferdig snakka, sånn er det og det forholder vi oss til. Vi er altså rundt 6 år gammel da klokke- og tidsregimet begynner. Dersom vi i tillegg har gått i barnehage, har det hele startet flere år tidligere! Tiden er så gjennomregulert i vårt samfunn at det blir en selvfølgelighet vi ikke stiller spørsmål ved, «det bare er sånn» som det heter. Vi har lært oss å ta den for gitt. Og sånn fortsetter det gjennom hel...

  Er tiden bare noe som går, eller er det også noe som kommer?   Et spørsmål som er like praktisk som filosofisk når det gjelder konsekvensene av hvilket perspektiv man velger å ta Jeg fylte 70 år en måned etter at jeg begynte å skrive om tiden; det mest omtalte og mest brukte ord i vår tid; tiden! Tiden har mange navn, tidsklemma er et av dem. Uttrykk vi ofte bruker er «Vi har ikke tid», «dersom jeg får tid», «en gang i tiden», «tiden vil vise», «tiden leger alle sår». Ordet «tiden» brukes i utrolig mange sammenhenger. Hva er det da som er så spesielt med tiden? Flere av mine aller nærmeste hadde over tid gitt meg en «tittel» jeg ikke var klar over; «Programdirektøren»! Litt av en tittel vil du kanskje si, men i dette tilfellet var det nok mer ironiske og humoristiske undertoner enn noe annet som lå til grunn. Årsakene til denne «flotte» tittelen var rett og slett at det, med rette, hadde dannet seg en oppfatning av at jeg til enhver tid hadde et fastlagt, gjennomtenkt og...