Livet

  Mens sårene gror Å sitte stille mens sårene gror er ikke et alternativ. Det er ikke hele kroppen som er skadet, jeg er verken lam, sengeliggende eller har 41 i feber! Å sette seg ned å vente til alt er ship shape er ikke lurt, da faller korthuset sammen. Det gjelder å holde det gående, holde hjulene i gang så å si. Samtidig lurer jeg litt på om det finnes måter å lege skadene på som jeg ikke har tenkt på!? Det å ikke «vite», det å falle mellom to stoler, tvil og tro, det kan være ganske slitsomt! For det er en ting jeg er krystallklar på; og det er at jeg skal «på hesten» igjen, nær sagt koste hva det koste vil. Løpingen er en stor del av mitt liv, og da blir det feil å veie det opp mot kroner og øre! Håndspålegging, healing, sjamaner og lesere står ikke øverst på handlingsplanen, men det er ingen grunn til å «idiotforklare» de heller. «Målet helliger midlet» heter det jo 😊 .   Uke 43 Etter løpet (Hytteplanmila) lørdag valgte jeg å ta livet med ro både søndag og mandag. Men på t

 Hei, en noe marerittlignende uke er lagt bak. Håpet er som kjent det siste man må miste, og det gjelder også meg. Troen på sub 3 timer på maraton om ca 11 måned lever videre. Never give up!                                                                    ****************** Uke 42 er historie, og det er Hytteplanmila 2024 også. Men før det løpet hadde jeg den siste treningsuka. Den startet ikke bra! Grunnen til det er at hamstrings nå viste seg fra sin verste side. Av den grunn tok jeg fram rulleskiene igjen mandagen, rett og slett for å spare beina. Rulleski er for noen (løpere) et alternativ, men årstiden vi nå går inn i er ikke akkurat den beste for rulleski. Mandagen var også dagen for et legebesøk. Jeg hadde bestilt time for å få fastlegens vurdering av smertene over venstre kne som har plaget meg 24/7 i ca to måneder nå. Han gjorde sine undersøkelser og den foreløpige konklusjonen er at det dreier seg om en overbelastning muskulært. Jeg ble anvist Voltarol Gel Forte for bruk

  Hei igjen, i skrivende stund er det 6 dager til neste konkurranse (19.oktober) som er Hytteplanmila, NM på 10 km gateløp. Formen har blitt litt bedre den siste uka, ingen tvil om det, men hvor mye bedre gjenstår å se. Svaret vet jeg om 6 dager. ***   Basert på erfaringer man har gjort tidligere, gjør man beregninger og legger planer basert på sitt eget kjølvann! Det holder ikke alltid vann, dessverre. Kroppen gir deg alltid ærlige svar, men kunsten er å lytte til kroppen. Det er ikke alltid like lett. Spenningen var i hvert fall stor med tanke på formutviklingen i uke 41. Uke 41 Uka startet kl 0620 (opp å stå) og havregrøten ble kokt. Skal ikke ha det å skylde på om løpeøkta ikke går bra. Havregrøt er «bankers» i forkant av alle treningsøkter, i hvert fall når det gjelder løping. Imidlertid trenger magen (min) en drøy time på å komme i vater etter grøtspisinga, en kopp kaffe inkludert. Så; ut å løpe, noen steder på glatta, men ikke så verst allikevel. Den store spenningen va

Hei, og velkommen til det fjerde innlegget i blogg-serien "Vegen mot sub 3 timer på maraton i 2025". Etter at jeg begynte å skrive på denne serien, har det for å være ærlig gått mest nedover. Min mors begravelse fant sted sist tirsdag, og de siste ukene før hennes bortgang opplevde jeg som svært tunge. Jeg føler at tiden nå er kommet for å løfte hodet igjen, se framover og ha henne med i tankene.  Uke 40 Planen for uka var, ref. det jeg skrev i det forrige innlegget, å roe ned for å få overskudd og løpeglede tilbake. Men det aller første denne uka var besøket hos naprapat mandags morgen. Jeg var veldig spent, og ikke så rent lite nervøs, foran dette «besøket». Resultatet, dersom man kan kalle det for det, i det første møtet med naprapat Susanne Helland var veldig oppløftende. Hun gjorde grundige undesøkelser av og på den magre kroppen min; både muskler, skjelett, bekken og andre utsatte områder. OG; hun tente håp og tro på at dette vil rette seg, og hun hadde ikke tro på at