Vegen mot sub 3 timer på maraton i 2025 - Innlegg 7

 Mens sårene gror

Å sitte stille mens sårene gror er ikke et alternativ. Det er ikke hele kroppen som er skadet, jeg er verken lam, sengeliggende eller har 41 i feber! Å sette seg ned å vente til alt er ship shape er ikke lurt, da faller korthuset sammen. Det gjelder å holde det gående, holde hjulene i gang så å si. Samtidig lurer jeg litt på om det finnes måter å lege skadene på som jeg ikke har tenkt på!? Det å ikke «vite», det å falle mellom to stoler, tvil og tro, det kan være ganske slitsomt! For det er en ting jeg er krystallklar på; og det er at jeg skal «på hesten» igjen, nær sagt koste hva det koste vil. Løpingen er en stor del av mitt liv, og da blir det feil å veie det opp mot kroner og øre! Håndspålegging, healing, sjamaner og lesere står ikke øverst på handlingsplanen, men det er ingen grunn til å «idiotforklare» de heller. «Målet helliger midlet» heter det jo 😊.

 Uke 43

Etter løpet (Hytteplanmila) lørdag valgte jeg å ta livet med ro både søndag og mandag. Men på tirsdag var det «opp å stå» igjen. Havregrøt til frokost, en kaffe og litt avslapping før turen gikk til treningsstudioet. Støtteapparatet mitt (liker å kalle de for det 😊), har forsynt med meg øvelser som i sum utgjør en 50 % stilling, i hvert fall nesten. For å være ærlig ante jeg ikke at det fantes så mange forskjellige øvelser som det er for hamstrings, kjernemuskulatur og mobilitet! Men, mange er det, det skal du vite! På ettermiddagsøkta ble det yoga en god halvtime, tenker det ikke skader det heller. Onsdagen gjorde jeg det samme. Og torsdag.

 Fredag ble det en «økt» hos fysioterapeuten, han med (pine)benken, og hos han fylte vi på med nåler med strøm! Nåler med strøm i baken, eller «setet» som fagfolkene sier, det har fungert før, og da er det ingen grunn til å la det være nå. Noe mer ble det ikke denne uka, verken på lørdag eller søndag. Tenkte litt på han som sa «En dag uten trening, er en dag uten mening». Det er litt delte meninger om det.

 Planen for de neste tre ukene var egentlig å forberede seg til et oppdrag på Jessheim Vintermaraton der jeg skulle være fartsholder på halvmaraton på tiden 1.35 som jeg gledet meg veldig til. Det var derfor veldig trist å måtte melde forfall til denne oppgaven. Jessheim Vintermaraton er et arrangement med solide tradisjoner og ble arrangert første gang i 1984. Datoen for årets arrangement er 10.november og det er litt spesielt at løpet går såpass sent på året. Det er ikke veldig mange løp på den tiden, og løpet er omfattet av stor interesse. Selv har jeg aldri deltatt, men det kommer tider etter dette.

             Langturen lørdag er et «must» enten det er julaften, 17.mai eller dåp. Den starter kl 0900 og har eksistert i Tromsø i ca 30 år. Den er åpen for alle, og løpetraseen har flyttet litt på seg opp gjennom årene. Oppmøtet varierer, men langturen går! Disse øktene går i varierende tempo, mens varigheten for de fleste ligger rundt to timer. Mange legger inn lengere drag på disse øktene, mens andre løper rolig i «pratefart» hele vegen. Øktene er veldig sosiale. Det går an å holde praten gående både på de lange, litt hurtigere dragene, og selvfølgelig når vi løper rolig. Da går skravla, mer på noen enn andre, vi nevner ikke navn 😊.  

              Illustrasjonsbildet på Facebook er hentet fra Barcelona Halvmaraton i februar 2019. Det viser 7 av medlemmene i Tromsø Løpeklubb som poserer stolt og smilende med sine medaljer etter vel gjennomført løp. Klubben var der den gang med 15 deltakere, og de som er med på bildet hadde vært med på mange langturer på lørdagene.

Samme skade som for 3 år siden

Gamle kjente er det ofte hyggelig å møte igjen. Det kan man ikke si i dette tilfellet! Kjenningen fra høsten for tre år siden er tvert imot både uønsket og lite hyggelig. Det tok mange uker, mye strev og mange behandlinger i tillegg til mye alternativ trening. Men det gikk seg til etter hvert selv om treningsgrunnlaget ikke ble det det kunne ha blitt. Milepælene den gangen var Berlin Halvmaraton i begynnelsen av april, Wien Halvmaraton i mai og MSM i Tromsø i juni. Tidene på disse løpene ble hhv 1.30 , 1.27 og 1.26 og det var veldig oppmuntrende å se at fremgangen kom. Årets store mål i 2022 var Valencia Marathon tidlig i desember, i 2025 er det Berlin Marathon i slutten av september. Det er en tidsmessig forskjell på mer enn to måneder i min disfavør når disse to årene sammenlignes.

Uke 44

Å planlegge en treningsuke når du er skadet og ikke vet med 100 % sikkerhet hva og hvordan du kan trene, er ikke helt enkelt. Allikevel er det ennå tidlig i rehabiliteringsfasen, og situasjonen vil neppe være mye annerledes i uka som kommer.

              Men stille i fjøset skal det ikke være. Treningen er lagt opp variert og med en klar hensikt. Det ene er å holde hjulene i gang, det andre er å legge inn økter med høyere belastning og puls på annen aktivitet enn løping. Treningen, den såkalte aerobe, vil være en kombinasjon av å gå rolig (men raskt) gå i motbakke, ellipse, romaskin og stakemaskin. I tillegg kommer svømming samt øvelser. Å gjennomføre flere av disse «alternative» aktivitetene, som ikke alltid er like lystbetont, er mye lettere når de er knyttet til et mål litt fram i tid! Det er bare drøye fem måneder til Berlin Halvmaraton 6.april 2025. Det var vel Jon Ilseng som skrev en gang han var skadet og ikke kunne løpe, men jobbet på med alternative aktiviteter; «Hjertet dit vet ikke hva du holder på med». Jeg merket meg de ordene og jeg har noen ganger i mitt stille sinn sent han noen varme tanker.

              En annen ting man kan lure på er om det er mulig å trene for mye!? Og det er det jo, alle vet jo det! Mer komplisert er det å finne ut hvor grensen går. Det finnes metoder, det står ikke på det. Både laktat, puls og ikke minst hvordan du føler deg, kan gi gode indikatorer på om du trener for mye og for hardt. Utforfordringen er å korrigere! Det har mange erfart! Det går en historie om en som ble spurt hvorfor han trente tre timer hver dag? Svaret var et han ikke fikk tid til mer 😊. Og det var sannsynligvis bare bra!

 Berlin Maraton 21.september 2025

I skrivende stund er det ikke avklart når det gjelder påmeldingen til løpet, det avklares ikke før i slutten av november. Det som imidlertid er klart, er at det er 329 dager igjen 😊. Nå er det noe som heter at man ikke skal «legge alle eggene i samme kurv». Skulle jeg ikke komme med i Berlin vil første alternativ kunne være Frankfurt Maraton som går fem uker etter Berlin. Og i begynnelsen av desember er det Valencia Maraton 😊. Lets go!

                                                                             *****

PS! Du er alltid velkommen til å kommentere, stille spørsmål eller komme med forslag i denne bloggen. Det vil bli satt pris på 😊.