Løping som mentalt kosttilskudd - for Kjersti Irina Rosanoff Aronsen

 

Intervju med:

Navn: Kjersti Irina Rosanoff Aronsen

Alder: 31

Jobber med: Grønn omstilling i Troms og Finnmark / Troms og Finnmark

fylkeskommune

«Løpingen er for meg en mental gullgruve»

Kjersti er en av de som begynte med idrett i ung alder. Hun ble tidlig glad i å gå på ski og deltok i langløp (30 km) allerede i 6-7 års alderen, og ble aktiv i konkurranser som 9-åring. Hun spilte håndball fra 6-års alderen, og fra hun var 7 år ble fotballen en viktig del av hennes liv. På dette tidspunkt, som 10-åring, kvalifiserte hun til begrepet «Idrettsjente». I hennes nærmiljø var det ikke mange andre 10-åringer med så stor aktivitet etter skoletid. Hun ville rett og slett bli god i idrett.

Det skulle i mange år bli fotballen som lå hennes hjerte nærmest, og da hun begynte på videregående skole i Alta, spilte hun for damelaget som på den tiden var i 1.divisjon. Løpingen hadde også en sentral plass i livet, spesielt med tanke på at god kondisjon var en forutsetning for å kunne stå på i 2 x 45 minutter på fotballbanen. Kjersti må ha behersket både fotballen og kondisjonstreningen veldig bra. Fotballklubben Arsenal ønsket henne nemlig velkommen til prøvespill i februar 2009, og inviterte henne dit på nytt i mai samme år. Men nåløyet var trangt, og «eventyret» i den berømte klubben sluttet der. Det må føyes til at laget vant Champions League for kvinner det året!

Om løpingen

Kjersti kaller løpingen for sin «mentale gullgruve». «Når jeg skal ut å løpe er det et mentalt avbrekk i hverdagen. Da får jeg luftet og renset hodet. Det er en prosess hvor jeg kopler av. Etter hvert i løpeturen, når jeg har renset hodet, begynner jeg også å tenke i nye baner, får nye løsninger og tanker rundt elementer i hverdagslivet. I de fleste tilfeller stammer mine beste ideer fra en løpetur. Det er rett og slett en mental gullgruve! Løping som treningsform er i dag en nødvendig del av livet mitt. Det styrker livskvalitet, både den mentale delen av meg, men også den fysiske delen. Jeg føler meg sterkere av å løpe».

Kjersti løper vanligvis turer på fra 60 til 90 minutter tre ganger i uka. «Løping fører meg tett på naturen. Jeg er vokst opp i vær og vind, nært hav og langstrakte vidder i Vardø/Varanger. Det å løpe ute i naturen gir meg en frihet og glede. Løpingen tar meg over lange avstander på relativt kort tid, man får sett og opplevd mye av naturen. Da brukes alle sanser; lukt, lyd, syn og følelser. Løping er i tillegg en enkel treningsform. Det krever ikke så mye utstyr, det er fleksibelt med tanke på tid da man kan trene når man vil, og det lar seg lett ta med på reise. Man kan oppleve store og mindre plasser med joggesko på beina».

«Etter å ha flyttet til Tromsø i 2010 ble løping den fremste treningsformen. Et tilfeldig besøk i en skobutikk for joggesko førte til at jeg ble oppmerksom på løpeklubber i Tromsø. Slik gikk det til at jeg oppsøkte Tromsø Løpeklubb der jeg ble veldig godt mottatt. Jeg som var vant til å trene mye alene, kom her inn i et fellesskap, og i et miljø, der man trente systematisk og regelmessig. Fremgangen uteble ikke, og jaget mot resultater trigget meg veldig. I 2013 deltok jeg i mitt første løp noensinne, Midnight Sun Marathon i Tromsø.

Treningen gikk bra i fire-fem år, men så kom skadene og det ble starten på en lang sorgprosess for meg. Det gikk et par år før jeg «forsonte» meg med at løping ikke nødvendigvis behøver å handle om å løpe så fort som mulig. Tvert imot kan løpingen ha vel så stor verdi når det kommer til den mentale og fysiske gevinsten, kombinert med omgivelsene, den friske luften, vær og vind – det er totalpakken som teller. Jeg har stor glede av det. Allikevel kjenner jeg på at «noe ugjort» fortsatt ligger inne i hodet et sted. Dersom jeg skal være ærlig, håper jeg at jeg en vakker dag skal melde meg på et løp igjen, kanskje allerede i 2023! Men en klar forutsetning er at jeg i forkant får gjort den jobben som må gjøres, og at jeg holder meg skadefri». 

«I de fleste tilfeller stammer mine beste ideer fra en løpetur»