Livet

  Hei, enten du er en   «gammel følger», eller en ny leser!   Velkommen til dette innlegget, nr 9 i serien «Kampen mot 3 timer på maraton i 2025». Det er gått knappe to måneder siden denne blogg-serien startet. Mye har gått galt siden da, ikke alt, men veldig mye. Skadesituasjonen har gjort det umulig å løpe de siste ukene, og da er det alternative aktiviteter som gjelder.   Min nye venninne               Å skryte av at jeg er blitt glad i ellipsen blir å ta for hardt i! Men jeg har vent meg til den, lært meg å like den så å si. Eller som det også heter «Dersom du ikke fikk den du elsket, må du prøve å elske den du du fikk». Og sånn er det med ellipsen. Før jeg kom til den, eller var det den som kom til meg, hadde jeg et direkte arrogant og nedlatende syn på den rare skapningen der alt syntes å være i bevegelse bare du rørte ved en av de mange delene som stikker ut på kroppen av den. Jeg måtte bare ...

  Hei, så flott at du fortsatt leser denne bloggen? Det er både veldig hyggelig og veldig inspirerende 😊 UKE 44 Når ting ikke går som planlagt, eller ting rett og slett ikke fungerer lenger, må man vurdere hva man nå skal gjøre, i dette tilfellet revurdere den planen som var lagt fram mot nyttår. Løping var naturlig nok en vesentlig del av planen. Situasjonen akkurat nå er at jeg ikke kan løpe i det hele tatt. Jeg prøvde forleden å løpe rolig på mølla, og etter ca 200 meter var det stopp. Smertene ble for store, og jeg måtte stoppe helt opp.               Sist mandag møttes coach Eirik og jeg, og vi la en helt ny plan for de neste 5-6 ukene. Et vesentlig innslag i den revurderte planen, er å gå. Å gå på mølla, å gå i trappemaskinen, å gå tur i lysløypa. Erkjennelsen er at det å gå er en undervurdert aktivitet. Legendariske Johan Kaggestad skrev for noen år siden en bok som rett og slett heter «Å gå». Noe av det f...