Vegen mot Sub 3 - Det var det året som var så bratt - Innlegg 14

Det var det året som var så bratt

Treningsåret går definitivt mot slutten, og det er fristende å sitere Øystein Sundes legendariske låt “Det var det året det var så bratt” som kom ut i 1971. For min del er året 2024 det bratteste 🙁, det må det være lov å si (som Arne Scheie kunne ha sagt 😊). Vel, jeg kjenner til flere som sliter med skader ved inngangen til det nye året, vi er flere i den gruppen som heter “Veien videre”. Det vi har til felles er at kroppen ikke er ship shape til det formålet vi tenker å bruke den. Hvor lang veien blir gjenstår å se, og det vil være ulikt fra person til person. 

 

Det hender jeg faller litt sammen mentalt ved tanken på alt som ligger foran av arbeid og strev (treningsarbeidet) for å kunne se på målet om sub 3 timer med optimistiske øyne, spesielt tatt i betraktning at jeg for tiden nesten ikke kan løpe! Da hender det at jeg tenker “er det ikke like greit å gi opp, det går ikke det her, tiden renner fra meg”. Det er jo mye annet tiden kan brukes til, og i min verden er det mye som ikke får den oppmerksomhet det burde ha fått! Jeg innrømmer det, og det ligger og verker litt hele tiden. Tiden jobber ikke for meg, den jobber mot meg.  

Luksusproblem vil noen si ..., er det ikke bare å slutte da!? Hallo, hvor vanskelig kan det være? Vanskeligere enn du tror kan jeg si deg! Det sitter i kropp og sjel, det er som om det er vevd inn med ståltråd, det er som når du får en angel med mothaker i fingeren, den sitter fast som bare pokker, det er som om det er skrevet i stein! 

Gamle gjøk sier kanskje noen, du er passé og det er patetisk det du holder på med! Gi slipp, alt har sin tid, ingenting varer evig! Ja, det er sant, ingenting varer evig, men den tiden det varer bør være så bra som mulig.  Den gamle filosofen Arne Næss sa på sin 90-årsdag da TV2 kom for å gratulere han med dagen og han var ute og akte på kjelke, at “vi voksne leker så altfor lite”. Da jeg hørte han si det tenkte jeg at hvor viktig ens egen holdning til ting er. Klart du kan ake kjelke selv om du er 90, eller 100 for den saks skyld, og du kan fortsette å løpe så lenge bena vil bære deg og du finner gleden i løpingen. Derfor løper jeg videre. Mot nye mål. Så får det briste eller bære. 

 

 

Sykdom 

Sykdom er noe jeg stort sett har sluppet unna, men i jula kom forkjølelse og med det en slapp kropp. Kanskje ikke den verste uka i året å bli syk, og det ble noen dager ufrivillig treningsfri. Jeg skriver “ufrivillig” av flere grunner. For det første er det ikke smart å trene når kroppen ikke er i vater. For det andre gjør det noe med meg mentalt når treningsrytmen brytes opp. Det er noe godt ved regelmessigheten i ting, det gjør i hvert fall at jeg føler meg bra, og at ting er oversiktlig.  

Det ble ikke trent mye denne uka, men noen økter ble det allikevel de siste dagene. Oppsiden kan være at overskuddet blir desto større når treningen gjenopptas og kroppen igjen er fit for fight. 

 

TABELL UKE 52 

AKTIVITET  

(i minutter) 

3 dager med sykdom denne uka 

Ukedag	Ellipse	Øvelser	Sykkel	Gåing	Stak/Ski	Løping	Trapp	Svøm-Aqua	Roing	Sum pr dag
Mandag	15	30			10	25			10	90
Tirsdag										0
Onsdag										0
Torsdag										0
Fredag	15	20		30	10	25			10	110
Lørdag	15	30			10	15			10	80
Søndag		45								45
Sum uke	45	125		30	30	65			30	325

 

Dette ble en spesiell uke med tre hele dager uten trening i det hele tatt pga forkjølelse. Spent på kommende uke! 

Uka som kommer (Uke 1 – 2025) 

Når det nærmer seg løp/konkurranser, er rutinene å lade opp de siste 7 – 10 dagene. Spesielt gjelder dette foran krevende løp som maraton og halvmaraton, men også i noen grad foran et milløp. Men denne gangen er det annerledes! Denne gangen er det store målet å gjennomføre! Intet mindre! Det vil være en skikkelig opptur å kunne løpe sammenhengende i 60 minutter uten større smerter. Det er lenge siden sist jeg gjorde nettopp det! Mørketidsmila går lørdag 4.januar med start kl 1515. Da er det “Værgudene” som er med og bestemmer føre og fart! 

 

Vær og vind er ganske uforutsigbart her nord på denne årstiden. Regnet har plasket ned i romjulen og har ikke fristet veldig mye til utendørs aktiviteter. Det ser bedre ut allerede fra midten av uke 1, med minusgrader og snø!  

 

Videre framover 

En uke etter Mørketidsmila reiser vi tre løpekamerater sammen til Santa Pola. Der skal vi være i 10 dager for å trene. Oppholdet avsluttes med “Santa Pola Half Marathon” søndag 19.januar. Jeg er i skrivende stund svært usikker på flere ting; 1) Skal jeg løpe i det hele tatt? 2) Dersom jeg løper, hvilken fart skal jeg ha? 3) Er det kanskje lurest å løpe en km, så gå en km, så løpe en km osv? Jeg er veldig usikker på hva som er smartest! 

Oppsummering og status 

Det er en deadline der framme, og den er 21.september 2025. Datoen er absolutt i den forstand at da får det briste eller bære, det blir ikke noe nytt forsøk, ingen Plan B! Og det føles veldig bra at “et sted går grensen”, også i denne sammenheng.  

 

tbc